IDRETTSLEGENDE: Slik ble Harald Norges fremste idrettsutøver

Harald 1_edited

- Jeg har sluttet fred med min kropp, forteller Harald Vik fra Konnerud utenfor Drammen. - Det er viktig å akseptere at jeg har en funksjonsnedsetting. Jeg har lært å se mulighetene i stedet for begrensningene.

Venn med kroppen Harald Vik 1 Privat.jpg

HARALD VIK på Konnerud utenfor Drammen fikk døvheten i arv. Tre av syv barn, to døtre og en sønn i familien Vik i Jondal i Hardanger, kunne ikke høre hva som ble sagt til dem.

Han har hilst på paven, syklet verden rundt, løpt i Afrika, Asia, USA og Sør-Amerika og New York Marathon over tyve ganger. Møt helt unike Harald Vik.

På Harald Viks facebook-side tar han hver dag oss med alle opplevelsene han har hatt i et rikt idrettsliv. Følg med på Harald Viks rapporter om sitt spannende liv.

Harald Vik på Konnerud utenfor Drammen fikk døvheten i arv. Tre av syv barn, to døtre og en sønn i familien Vik i Jondal i Hardanger, kunne ikke høre hva som ble sagt til dem.

I tillegg mistet Harald Vik gradvis synet og var helt blind som 40-åring.

- Jeg har sluttet fred med min kropp, forteller Harald Vik. - Det er viktig å akseptere at jeg har en funksjonsnedsetting. Jeg har lært å se mulighetene i stedet for begrensningene.

- Om jeg er bitter over å være både blind og døv? Nei, overhode ikke, det er noe jeg aldri har tenkt på. Den dagen jeg ble både døvblind, måtte jeg bare komme meg videre og akseptere tingenes tilstand.

Bente var Harald Viks kjære ektefelle i bare noen få år. - Hun fikk svulst på hjernen og mistet synet og ble døv, forteller han stille. - Hun døde bare 28 år gammel. For meg fulgte en tung tid.

- Heldigvis fant jeg ro i det å være alene og bare ha meg selv å ta hensyn til. Jeg har ikke savnet en livdsledsager etter at Bente gikk bort. Jeg har alt for mange gode venner til det, og er trygg ved bare å ha meg selv og administrere.

Harald Vik har en fantastisk stå-på-vilje. Han elsker å ha kontakt med folk. Det er bare døvetolkene som skjønner hva han sier. Ved hjelp av fingre, lyder og nesten umerkelige kroppsbevegelser snakker han med omverdenen.

Når han ikke bor i sin lille leilighet på Eikholdt-senteret på Konnerud sykler han, løper lenger enn de fleste og legger ut på enda lengre skiturer. Han har syklet fra Lindesnes til Nordkapp, en strekning på 2500 kilometer, en tur som gikk unna på tre uker. Han har løpt New York Marathon nærmere tyve ganger, med pers på fem timer og ti minutter, rekorden satte han i Valencia, hvor de over fire milene gikk unna på fire timer og 58 minutter.

Han har syklet fra Beijing i Kina til Almaty/Alma Ata i Kasakhstan, hele 6200 kilometer, og Canada på tvers, fra Vancouver til Ottawa, og han har løpt i både Afrika, Asia, USA og Sør-Amerika. Freden, verdensfreden, kjemper han for på sin egen måte, gjennom Bike for Peace.

Morsomste øyeblikket var å møte pave Johannes Paul II. - Jeg hadde syklet fra Oslo til Roma og fikk politieskorte til Vatikanet, forteller han.

– Jeg satt på forreste benk, med 30.000 mennesker bak meg. Etter talen kom han ned til meg, og tolken fortalte om alle aktivitetene mine. Paven ble mektig imponert. Han velsignet han meg, la hendene sine på øynene og ørene mine. Etterpå la han, til alles overraskelse, et gullkors i hånden min. Det var en flott opplevelse, selv om det ikke førte til at jeg verken kunne se eller høre igjen.

Harald Vik var førti år gammel da han ble blind, men oppdaget tidlig at han ikke kunne se like godt som andre barn, noe som skapte problemer, spesielt når de skulle spille fotball. Etter endt utdanning som skredder, var synet så dårlig at han ikke klarte å tre tråen i nålen.

- Vi var tre søsken som ble født døve, og etter hvert ble vi også blinde på grunn av et alvorlig syndrom. Likevel var jeg en glad og fornøyd gutt, som tilbrakte somrene på stølen hjemme i Jondalen i Hardanger sammen med dyrene. Vi hadde ikke TV på den tiden, og fant heller på mye gøy. Vi ble vant til å bruke fantasien.

Harald Vik er klar på en ting: Jeg anser meg selv som frisk. Vet du hvorfor? Jeg er fysisk aktiv, hver eneste dag. Jeg kunne ha sittet inne og sturet over min tilstand. Det gjør jeg ikke, jeg er en fornøyd mann.

Han er en mann for fremtiden, og oppdaget tidlig at det var nødvendig med datakunnskaper. - Nå kan jeg surfe på nettet, sende og ta imot e-post, bruke mobil, facebook og iPhone, sier han.

- Det var som om en ny verden åpnet seg da jeg lærte meg dette. Jeg har kontakt med hele verden.

- Jeg ønsker å være et forbilde for andre, spesielt de som også sliter med funksjonshemninger. Gjerne over hele verden.

Er livet godt, Harald?

- Livet er, og har vært, veldig godt og innholdsrikt, sa han uten å nøle. - Jeg kan gjøre alt jeg ønsker fordi jeg har så gode tolker rundt meg. Mister jeg dem vil mitt sosiale liv forsvinne.

- Fremtiden er å få til det jeg legger planer for. Gamle mennesker må ikke finne på å planlegge det å bli gammel, de må gjøre det de har lyst til her og nå.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG PRIVAT.