DRAMMEN. Dekksgutten. Kinopremiere 25. november. Til Olavsfest i 2019 ble flere av Åge Aleksandersen sine sanger re-arrangert for strykere. Dette ledet til en norgesturne med Åge, Gunnar, Line-Sofie og Trondheimsolistene. For fire-fem fikk jeg oppleve Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen i Drammens teater. Det utviklet seg til et hellig øyeblikk
DEKKSGUTTEN. I konsertfilmen Dekksgutten møter vi Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen i kjempeform sammen med de alltid så lekne Trondheimsolistene. Her får vi presentert Åge sine sanger nedstrippet og mer naken enn noen gang tidligere og hvor innholdet i tekstene kommer enda bedre frem.
HØR HER: Barnetro med Gunnar Pedersen og Åge Aleksandersen.
Vi går i dybden på noen av de alvorlige og triste historiene bak sangene til Åge som har vært så essensiell for all hans sangskriving. I tillegg får vi møte arrangører og musikere som har vært involvert i dette prosjektet.
Stedet var Drammens Teater for fem-seks år siden. Åge Aleksandersen og gitaristen hans, Gunnar Pedersen, var på besøk i byen. Plutselig, som ved et fingerknips, ble teatret forvandlet til noe helt annet enn et teater. Et underlig øyeblikk. En godt voksen gjeng i benkeradene. Folk som på en eller flere måter hadde opplevd at livet kunne være litt kronglete. De fleste av oss var vokst opp med søndagsskole og gullstjerner i kronen.
Åge og Gunnar tok publikum på senga. Der de hadde forventet fire pils og en pizza, ble det isteden bygd en katedral i Drammens Teater i kveld. Hvor Åge Aleksandersen var prest og Gunnar Pedersen sto for liturgien.
HØR HER: Åge Aleksandersen og Dekksgutten live.
Det ble en kveld om tvil, håp og tro, blandet med en humor og inderlighet som jeg aldri har opplevd i noen kirke. Da salmen O store Gud tonet som en svak, men intens allsang gjennom rommet, oppsto det en andektighet som fikk tårene til å sprette og sjelen åpne seg.
Det som skjedde på scenen var noe vi kjente igjen. Aldri har en rockekonsert vært mer stille. Forsiktig begynte det å summe i salen, summingene ble høyere og høyere, og snart nynnet alle med, og da tror jeg alle, det løftet seg mot teaterhimlingen. Det ble et intenst magisk øyeblikk
Og da Gunnar Pedersens monumentale versjon av Barnatro avsluttet høymessen, var det nesten på grensen til det fullkomne. Aldri har jeg vært med på en slik konsert før, og lenge vil det bli til neste gang...
Jo eldre jeg blir, sa du, jo eldre jeg blir, vender noe av denne underlige barnetroen tilbake...
TEKST: ØYVIND RISVIK.