RUNDT OMKRING DRAMMEN. Drammensere må til Oslo for å kunne få store teateropplevelser. De skal være rimelig gretne om de ikke går glade og oppløftede ut av Det Norske Teatret etter en kveld med en litt forsoffen Papageno eller Pamina, Sarastro, Tamino og Nattas dronning og mye ungdommelig pågangsmot. Mozarts komiske opera var både gåtefull, forførende, morsom, dramatisk – og fortryllende.
TRYLLEFLØYTA
Av Wolfgang Amadeus Mozart og Emanuel Schikaneder
Med: Charlotte Frogner, Pål Christian Eggen, Vetle Bergan, Ina Svenningdal med flere.
Regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Kostyme: Maria Geber
Koreograf: Anna Koch
Musikkansvarlig: Trond Lindheim
Siste spilledag er 17. juni.
Tryllefløyten (Die Zauberflöte) er en opera i to akter med musikk av Wolfgang Amadeus Mozart og libretto av Emanuel Schikaneder (1751–1812). Tryllefløyten hadde sin premiere i Wien den 30. september 1791.
Operaen er et Singspiel som kombinerer resitativ med talt dialog mellom sangsekvensene. Den er dessuten på tysk, og var ment for et mer folkelig publikum enn de italienske operaene. Operaen er blant de mest spilte i verden, og er elsket for sin sjarmerende historie og sitt solide musikkhåndverk.
Prins Tamino får i oppdrag av Nattens dronning å befri hennes datter Pamina fra den onde trollmannen Sarastro. Med seg får han fuglefangeren Papageno. Etterhvert kommer det frem at det er Nattens dronning som er ond, og ikke Sarastro, og Tamino gjennomgår forskjellige prøver for å bli tatt opp i Sarastros hellige broderskap.
Sarastros broderskap har tre templer – naturvitenskapens tempel (som representerer opplysningstiden), naturens tempel og tempelet til Isis og Osiris. Operaen følger Taminos innvielser i disse tre templene eller gradene i broderskapet.
Til slutt overvinner Tamino Nattens dronning. Sarastro påminner Tamino om hans ed om å gjengjelde det onde med det gode. Tamino dreper derfor ikke dronningen, men sender henne i eksil i villmarken der hun ikke kan gjøre noen skade.
HVA MENER VISITDRAMMEN.NO OM TRYLLEFLØYTA?
Øyvind Risvik
Kveldens publikum var ikke helt forberedt på det. Midt i salen på Hovedscenen til Det Norske Teatret satt en uengasjert publikum og snorket og sov. Idet lyset ble slått av, våknet han og begynte å krangle med både seg selv og publikum. Det er ikke alltid så enkelt å få utagerende publikummere tett innpå seg når man selv er fokusert på scenen og at teppet skal gå opp. Det var like før at noen løp ut for å hente vaktene.
Og så viste det seg at forstyrreren og noen av de strenge vaktene, var med i skuespillet. Som ved et trylleslag ble bråkebøtta til gutten Tamino, han som hadde fått i oppgave å redde Pamina fra trollmannen Sarastro.
Og dermed var vi mitt inne i Mozarts suksessopera Tryllefløyta, fra å være blant lite engasjerte elever i et enorm og autoritært klasserom forvandler scenen seg til en drømmeskog som var befolket med syngende bjørner, speidere, dødninger, en fuglefanger, vakre kvinner og plagsomme publikummere som kommenterer og lo alt for høy der de forstyrret fra første rad.
Som ved et trylleslag ble Tryllefløyta forvandlet til en humoristisk opera og den vakre sangen som Mozart og hans tryllefløyte er så kjent for, tok over hele stykket.
Du skal være rimelig gretten om du ikke går glad og oppløftet ut av teatret etter en kveld med en litt forsoffen Papageno eller Pamina, Sarastro, Tamino og Nattas dronning og mye ungdommelig pågangsmot. Det ble en kveld med kjent musikk i uventet innpakning, 15 elleville sang- og abligøyeglade bjørner, like mange speidere som kom i rekke og rad ut av et enmannstelt, tre suverent sangglade smågutter i hvite kjoler, riverdance, litt buskis, Tom Waits, elgitarer, en dasj blokkfløyter og et suverent dyktig skramleorkester, blues, cabaret og jazz og noen folkemusikktoner.
Det ble en folkelig opera i teater- og farseformat og bølgeblikktordenvær fra orkestergraven som i etgodt gammeldags radioteaterstykke.
Joda, det holdt i lange baner for et løft i hverdagen. Trodde ikke traurige Mozart kunne være så morsom, jeg. Spør du etter terningkast? Våger meg på en 6er. Så får de med hang til dårlig humør være så uenige de bare vil.
Foto: Erik Berg.