DRAMMENSMINNER. Det var noe romantisk over kolonihaven på Dalejordet i Drammen i 40- og 50-årene. Lykkelig var den som var eier av et lite hus uten strøm og innlagt vann og med utedo. Her nøt min kone Aud og hennes familie, fritiden og barndommen. Bildene er fra min svigermor, Agnes Nilsens, fotoalbum.
KLIKKANNONSE VI OVER 60
-----
KOLONIHAVEN PÅ DALEJORDET. Barn er jordens levende blomster, skrev Maksim Gorkij. Mamma Agnes i foreldrenes lille hageflekk i kolonihaven på Dalejordet i Drammen, med blomstrete kjole blant blomsterbusker og med en liten blomsterpjokk i armene.
Hennes førstefødte Børre kom i 1943, født i januar, da krigen var tre år gammel og kampen om tungtvannet hadde vekket oppsikt og musikalen Oklahoma hadde premiere, Nordahl Grieg ble skutt ned over Berlin og rockeikonet Janis Joplin ble født.
Fire år etter Børre kom Odd til verden og fem år senere kom datteren Aud - som nå altså er blitt 71. Tiden går...
Hortensgutten Alf Bugge kom til Drammen i 1919, og ble byens byarkitekt og bygningssjef. Som byarkitekt hadde han en finger med i det meste som ble bygget i Drammen. Noe av det han drev på med var havebyer. Bragernes kolonihave på Dalejordet i Drammen ble bygd på initiativ av Torgeir Vraa, som kom på ideen allerede i i 1915.
I de tider hadde ikke arbeiderfamilier råd til hytte på landet eller ved sjøen. Kolonihavene ble en god erstatning.
Under bygningssjefens utbygningsregime dukket hyttene i havebyen opp i 1933, og på vei opp til Klopptjern ble små hytter satt opp etter Alf Bygges typetegninger.
Det var romantisk på Dalejordet i 50-årene. Auds bestefar, Hans Marinius Olanger Simonsen, baker fra Danmark, gift med ei drammensjenta Nelly. Dansken var lykkelig eier av et lite hus på toppen av denne kolonihaven, uten strøm og innlagt vann.
På toppen av Dalejordet nøt han og familien fritiden og utsikten ut over Drammensfjorden. Det var 40 parseller på hver 250 - 450 kvm og en liten hytte på 15 - 35 kvm.
Og der oppe på toppen av hagebyen bygde han en av de fineste hyttene, som kom i Hans Marinius Olanger Simonsens eie, min kone Auds bestefar, som altså kom som ung baker til Norge fra Danmark,
Hans Marinius var med på å starte Delikat fabrikker. Der på toppen av Dalejordet nøt han fritiden og utsikten ut over Drammensfjorden.
Havebyhytta gikk ut av slektas eie en gang på 60-tallet.
Og vei måtte selvfølgelig til. Hans Marinius var en av de ivrigste med på å holde veien opp til kolonihytta og det lille vannet Kloptjern lenger oppe i skogen, ved like.
Kloptjernveien, opprinnelig en sti som var adkomst til vannet Kloptjern som var vannkilden til gårdene nedenfor, så dagens lys, og den måtte vedlikeholdes.
Det var et begrep som var viktig mange tiår tilbake: dugnadsånden. Det er dugnad i dag, også, men den såkalte dugnadsånden har mer eller mindre forsvunnet.
Veien måtte holdes i orden. Det var et felles ansvar. Og det var da de fikk bruk for den berømmelige norske dugnadsånden.
TEKST: ØYVIND RISVIK. BILDER: AUD RISVIKS FAMILIEALBUM.