
DRAMMEN. De har satt Drammen på kartet. Med ord, toner, penselstrøk, seige stavtak, drepende skøyterunder og sosialt engasjement. Det er ikke bare Jonas Fjeld og Herman Wildenvey, det er mange mange flere.

DRAMMENSERNE VI ER STOLTE AV. Per Sivle: ”Ak, ingensteds er Himlen som i Drammen saa blaa…”. Herman Wildenvey: ”Drammen er sangens og sommerens by…”.
Hva sier lokalhistorikeren Per Otto Borgen om Wildenvey og Drammen?
Herman Wildenvey var ikke drammenser, men hadde sterk tilknytning til byen hvor han bodde fra tid til annen. Debuterte våren 1901 i Drammens Tidende, hvor han fikk trykket flere dikt og fortellinger, senere skrev han også i Drammens Blad. Skiftet i 1907 etternavn fra Portaas til W. Ivrig benyttet som festprologforfatter.
Sin første sang laget han som 16-åring til Sangerfesten i Drammen 1902, mens de øvrige prologer, sanger og skrifter som angår Drammen ble til langt senere. Best kjent av hans Drammens-vers er det dikt som begynner slik: «Drammen er sangens og sommerens by, og minner den litt om Florens, er halve æren for dette ry Bragernesåsens og fjordens.»
Og Jonas Fjeld synger:
Lysene flyter avsted
Tida står stille
Mens regnet siler ned
Bruene står der
Som vinger av stein
…
To mennesker kom en gang samme veien
Nå er det forbi
Resten er sangen om Drammen i regn
Hvor kom de fra, de første drammensere? Menneskene fra folkevandringstiden og vikingtiden. Med sine friller og treller? Hvor kom de fra, de med tømmertrafikken og finneinnvandring? Hollendere, engelskmenn og tyske skuter som hentet trelast? Ukjente mennesker som raskt ble opptatt i alle samfunnslag. Det var danske embedsmenn, skippere, håndverkere og tjenestefolk. Det var orgelbyggere og svenske bruksarbeidere i teglverk og steinbrudd. Mer patriotiske enn drammenserne selv.
Drammen har i flere tusen år vært avhengig av denne innvandringen. Drammen er fremdeles en smeltedigel. Mennesker har røtter over hele verden. Pakistan, Tyrkia, Iran, Somalia, Vietnam, Polen – og Danmark. Hele 130 nasjoner. Det dufter rare lukter fra kjøkkenvinduer, restauranter og forretninger. Her selges det matvarer vi sjelden ser på norske bord. Tandoori og masala, sushi og minestrone, chop suey og barbeque – og norske kjøttkaker. Blandet med eksotisk musikk, eksotiske farger og eksotiske språk.
Det er som å være i Tusen og en natt. Det er som et Østen i miniatyr. Som smitter over på kreativitet i næringslivet, i politikken og forskningsmiljøet. Den er der, den høye kompetansen og initiativet, bare vi oppdager den. Ressurser på vei til å bli en naturlig del av Drammen. På vei til å bli en styrke, ikke et problem.
De har satt Drammen på verdenskartet. Med sine ord, toner, penselstrøk og lyriske vendinger, sine seige stavtak, drepende skøyterunder og sosiale engasjement.
Per Sivle sukker ”Ak, ingensteds er Himlen som i Drammen saa blaa…”. Herman Wildenvey jubler ”Drammen er sangens og sommerens by…”.
De kommer frem, på rekke og rad: Rørleggeren og skilegenden Torleif ”Hauern” Haug, med femmilsbrødrene Henry ”Æljen” og Oscar ”Lokomotivet” Gjøslien hakk i hæl. Fulgt av sprintfantomene Børre Næss og Trond Iversen og paraolympikeren Terje Løvås med sine 21 vinter- og sommermedaljer.
Maratonmannen Johan Støa, stilhopperen Hans Bjørnstad, skøytegiganten Ivar Ballangrud og den ”evige skøytetoer”, Charles Mathiesen, får frem gode og sterke minner. Mens langdistansekongene Sten Stensen og Johann Olav Koss fremdeles får sine repriser på fjernsynsskjermen.
Visste vi at turnstolthetene Fridtjof Olsen og Flemming Solberg, hinderløperen Ståle Engen, roerne Arne Bergodd, Rolf Andreassen og Fredrik Bekken, orienteringskongene Øyvin og Harald Thon og en av verdens beste terrengsyklister, Rune Høydahl har trådt sine barnesko i Drammen? De fire ganger norgesmesterne i fotball, Strømsgodset IF og Drammen Håndballklubbs gullgutter sloss fremdeles om diverse kulører på pokalen.
Det er de samfunnsbevisste, de kvinnesakskjempende Betzy Kjeldsberg og Hanna Winsnes, Det er politikeren og redaktøren Marcus Thrane, forfatteren Sigurd Christiansen med sitt dramatiske postran i To levende og en død, og den samfunnsengasjerte nasjonalskalden Per Sivle og lyrikkeksplosjonen Triztan Vindtorn.
Det er malerne Halfdan Egedius, Kai Fjell og Bård Brodersen, Den Norske Operas juvel, mezzosopranen Vessa Hansen, Johan Halvorsens med Bojarenes intogsmarsj og Jonas Fjelds Drammen i regn og Donkeyboys.
Og i den historiske skyggen av de store, dukker byens små originaler opp: Fille-Laurits, Kanonfotografen, Hans med stokken, Konneru`n, Pølse-Goggen, Erling i bua, Vestavær, Solkongen og`n Per…
Og ikke å forglemme
Hans Jæger (1854–1910), forfatter
Barbra Ring (1870–1955), forfatter
Sigurd Christiansen (1891–1947), forfatter
Berit Nøkleby (1939-), historiker, dokumentarforfatter
Mona Lyngar (1944-), forfatter
Tor Bomann-Larsen (1951–), forfatter
Erland Kiøsterud (1953–), forfatter
Nils Yttri (1947-1980), forfatter
Petter Larsen (1927-1985), journalist, forfatter
Hans Alexander Hansen (1911-1983), løsgjenger, forfatter
Kirsten Langbo (1909-1996), barnetimetante, forfatter
Sigurd Evensmo (1912-1978), forfatter
Peter Nicolai Arbo (1831–1892), maler
Halfdan Egedius (1877-1899), maler og tegner
Lars Klevstrand (1949-), visesanger og komponist
Veslemøy Solberg (1964-), artist
Sven Ohrvik (1963-), musiker
Jens Gunderssen (1912–1969), skuespiller og teatersjef
Sverre Holm (1931–2005), skuespiller
Herodes Falsk (egentlig Kim Bård Roll Hansen) (1954–), komiker
Thorleif Haug (1894–1934), skiløper
Finn Hodt (1923–2016), skøyteløper
Georg Krog (1915–1991), skøyteløper og idrettsleder
Martin Ødegaard (1998–), fotballspiller
Kjell Thue (1919-2012), programsekretær (NRK)
TEKST: ØYVIND RISVIK.