DRAMMEN. De har alle en sterk lidenskap til den 45 kilometer lange Drammenselva. Det er høy stemning, mye latter, sang og et utall historier langs Ælva når de samles. Bli med en entusiastisk gjeng på vandring langs elvebredden i Norges vakreste by.
MINNER, MENNESKER OG DRAMMENSELVAS VENNER. - Det var morten vi var ute etter. Dassmorten, fisket med ferske loffkuler. Bare små pinner, men store nok for oss småguttene. Ål var mer skummelt. Rune Harald Jahnsen har et intenst forhold til Drammenselva, en sterk kjærlighet til både elv, bebyggelse og mange dramatiske historier.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
- Jeg elsker å ro på elva, med min femten fots fritidsbåt, det er rekreasjon for kropp og sjel. Alt det beste her i livet er som regel gratis. Og Drammenselva kan alle drammensere nyte, uten å betale så mye som et rødt øre.
Så fort anledningen byr seg, tar Rune Harald Jahnsen beina og elva fatt. – Jeg legger ut fra hovedkvarterer til Drammenselvas venner i gamle Wriedts Bryggeri & Mineralvandfabrik i Øvre Storgate, over Landfaldøybrua, forbi Gulskogen gård, over den nye brustoltheten, Øvre Sund bru, og tilbake til en god kopp kaffe i kafeen vår.
Med seg denne gangen hadde han andre elskere av Drammenselva, Heidi Gulbrandsen, Ole Moe, Knut Mørk - og Drammens Tidenes egen Drammenselvaentusiast. Det var høy stemning, mye latter, sang og et utall historier når følget la av sted.
En vandring blant Drammenselvas ukjente perler har et naturlig startsted. I gamle Wriedts Bryggeri & Mineraldvandfabrik. - Som lå i en av Drammens vakreste kjellere, ubrukt og fremdeles ukjent for den menige drammenser, sa Rune Harald Jahnsen, - på slutten av 1850-tallet ble det regnet som en av de beste ølkjellerene i landet. Seks meter under gatenivå, med mosaikk på gulvet og vakre bueganger. På den ene siden av gaten lå bryggeriet, tapperiet lå på den andre siden. Under gaten ble ølet ført gjennom ledninger. Nesten 50.000 flasker ble det produsert hver dag. Her solgte de over disk, både bayer, pilsner og bokkøl.
Lederen for Drammenselvas venner har en overraskelse på lager. – Vårt nye øl, det nye Drammensølet, Fløter-Øl, har bryggeriets egen logo på etiketten. Med dette ølet ønsker vi å fortelle Drammens fløter- og ølhistorie. 192 flasker har vi tappet, det blir ikke flere flasker ut av 75 liter, som er kapasiteten på hjemmebryggeriet vårt. Fløter-Øl er en mørk bayertype. En stor takk til Terje Aass som lot oss bruke Wriedt-navnet på etikken. En etikett vi ikke har sett siden Aass Bryggeri overtok bryggeriet i 1958.
Den ivrige Drammensgjengen hastet av gårde. Høyt oppe på veggen på en av de rødmalte bygningene nederst ved elvebredden klinger det optimistisk i en bjelle, der hvor den siste ferjemannen, Henning Walentin, fraktet sine passasjerer over Drammenselva, fra Øvre Sund og over til Grønland. 1955 ble fergeleiet nedlagt. – Et ferjested helt tilbake til middelalderen, sa Rune Harald Jahnsen, - strekningen mellom Sundhauggaten og Strømsgaten. I 40-åra kostet en overfart bare tyve øre. Billig skyss det...
Hva er mer naturlig å synge til sundmannens ære, med Rune Harald Jahnsens tekst og melodi?
Nederst i ælva ligger vår lille by
Og nettopp den ælva gjør byen vår ny
Med alt som er borte og nytt som er nytt
Har byen vår blitt slik som byen er blitt.
- Jeg nyter stemningsskiftene som følger Drammenselvas årstider, la Heidi Gulbrandsen til. – Det er spesielt vakkert når kuldegradene fryser elva til is, når frostrimet legger seg på trærne. Og ikke minst når det begynner å bli vårgrønt og den vakre solnedgangen over Eikerbygdene speiler seg i elva.
Elvebredden huset ikke bare et ølbryggeri, her lå flere av byens akevittbrennerier. I Øvre Storgate 53 lå Brodersens Destillasjon, som med sin Aquavit No 1 erobret hele landet, i nabogården lå også Drammens Destillasjon. Bare et steinkast unna lå Tandbergs Destillasjon. - Fremdeles kan vi nyte den edle Drammens Aqvavit. Det er vel fremdeles noen liter igjen på tankene?
Vi fortsatte mot Gropa. I 1865 ble den første brannstasjonen oppført her, i Øvre Storgate 67, benyttet som bistasjon og sprøytehus. - Året før fikk Drammen sitt regulære brannkorps med 18 ansatte og et reservekorps på femti mann. Samme år startet de byggingen av hovedbrannstasjonen på Bragernes.
- Drammenselva var livsnerven vår da vi var barn, fortsatte Rune Harald Jahnsen, - vi badet i den, fisket i den, fløt rundt på isflaka - og mistet kamerater her. Drammenselva har alltid gitt og tatt. Det er dessverre en tilbakevendende historie når du bor tett på en stri elv. Derfor har Drammenselvas venner blitt faddere for to livbøyer, som det finnes sytti av langs elvebredden. – De må respekter, de redder liv.
Vi fortsatte elvevandringen. Over Landfaldøybrua, på nedsiden av Gulskogen gård, forbi Pølsesvingen og over bybrua fra 1936. Den bør fornyes, det var alle enige om. – De nye bruene er en lykke for byen. Vi savner likevel en bru fra Bragernes Strand og over til Holmennokken, en sesongbetont flåtebru til å gå over om sommeren.
Knut Mørk har bodd i Drammen i 40 år og kjørt båt opp og ned like lenge. - Etter rensingen av elva er det blitt et yrende liv i og langs vannet, og det er flott å se alle våre nye drammensvenner som bruker elva som den naturligste fiskeplass.
- Jeg vokste opp på Åskollen, og husker et av den siste store tømmerslepa, med en liten slepebåt foran og enormt slep bak seg, sa Ole Moe.
- Jeg er også glad det er slutt på papirfabrikkene slik at vi slipper den forferdelige cellulosen som fløt nedover elva. Samtidig er det leit at så mange arbeidsplasser forsvant. Det var alltid liv og røre langs elva da papirfabrikkene var i drift..
FAKTA
HVA: Drammenselva er 45 kilometer lang og har et fall på 63 meter. Elva renner ut fra Tyrifjorden ved Vikersund og ender i Drammensfjorden, som er 28 kilometer lang.
HVEM HVA HVOR: Rune Harald Jahnsen er leder av Drammenselvas venner. Han er sjef for flere hundre betalende medlemmer, flere tusen tilhengere på facebook og et potensiale på godt over 100.000 andre drammensere. Er byborger med respekt for seg sjøl, elsker Ælva, mener foreningen. Les mer på www.drammenselvasvenner.no.
PASSER FOR: Alle som er glad i Drammen, med en spesiell forkjærlighet for Drammenselva.
SEVERDIGHETER:
Landfaldøybrua var en vippebru bygd i 1867. Den ble revet i 1967, og en ny betongbru ble bygd. Resten av den gamle vippebrua står igjen som minne.
Gulskogen Gård er en lystgård fra sen 1700-tall, med vakker have i barokkstil, en av Norges best bevarte haver.
Ypsilon er en skråkabelbru, 90 meter lang og ferdig bygd i 2008.
Papirbredden er Drammens kunnskapspark og ligger på det gamle fabrikkområdet til Union Papirfabrikk. Inneholder Høyskolen i Telemark/Buskerud, Drammen bibliotek og Høyskolen BI.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.