DRAMMEN. Husker du den rødhåra hissigproppen i NRKs debattprogram i 80- og 90-årene? Frantz Saksvik kunne erte på seg en gråstein. Det var mye underholdning i det.
MINNER OG MENNESKER. Frantz Saksvik var programsekretær i Norsk rikskringkasting i 30 år, fram til 2001. Han var også forfatter, konsulent og hadde bakgrunn som lærer. Saksvik var særlig kjent for fjernsynsprogrammet Unnskyld at jeg spør. Han sto også bak programmene Åpen post og Kveldsforum som var Norges første talkshow. Han ledet også TV-aksjonen for Flyktningerådet.
Frantz Saksvik var en hardtslående programleder av blant annet Unnskyld at jeg spør, et program som elsket å skape syndebukker og arrestere ubetenksomme byråkrater og paragrafrytter.
Det ble mye underholdning av sånt.
Da jeg påpekte kjekkaseriet hans, tente han på alle pluggene. Han flekket tenner.
Jeg skrev den gangen jeg intervjuet ham for Familien, at han vred kaffekoppen to og en halv gang rundt og dro handa gjennom en bust av hissigrødt hår og medga noe usikkert at han ikke helt klarte å styre kjeften sin når han ble engasjert.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
- Derfor er jeg kanskje ikke så populær i NRK-huset, sa han. - Jeg føler jeg er til for seernes skyld og kan lett komme opp i konfliktsituasjoner. Noe som kan føre til sivil ulydighet fra min side.
- Jeg snakker heller mer med kona og datteren min i stedet for folk i messa i NRK-huset. Jeg liker meg best i slitte bukser, gammel genser og turnsko i stedet for å sladre rundt bordene i Tostrupkjelleren (journalisters vannhull i 80-årene) tar jeg meg heller en prat med betjeningen i nærbutikken.
Å intervjue Frantz Saksvik var ingen skrivebordsjobb. Han syntes å mangle evne til å systematisere sin taleflom. Kjeften hans sto ikke stille. Å gi ham et stikkord var som å legge ei krone på automaten og så oppnå toppgevinsten. Ut raste det tanker og meninger og påstander. Jeg kikket engstelig ned på noen uforståelige notater på blokka mi.
- Jeg er et gigantisk rotehue, sa han og hevdet at han fullstendig manglet talent for å administrere seg selv, langt mine andre.
Jeg spurte hvorfor han hadde en tendens til å henge folk ut som syndebukker i sitt program Unnskyld at jeg spør.
- Jeg går ikke inn for å henge ut enkeltpersoner i programmet mitt, sa han. – selv om det å skape syndebukker synes å være typisk i vår tid. Intensjonen er å ta ballen og ikke mannen. Men ofte holder man seg så godt fast i ballen at man følger med den et langt stykke. Og når vi så får til et godt spark på ballen, håper vi at folk ler med oss og ikke av andre.
Frantz Saksvik var ikke redd for å ty til tårene når noe angikk ham. Det skjedde blant annet da han var med på innsamlingsaksjonen Flyktning -79 i Thailand.
- Helt siden jeg var liten har jeg av natur hatt vanskelig for å være objektiv tilskuer. Jeg blir faktisk syk av å identifisere meg for sterkt i det jeg opplever. Jeg har vanskelig for å skape avstand, men blir lett en deltager i all lidelsen og elendigheten.
Og han fortsatte: Jeg tillater følelseslivet å komme frem. Billedlig talt kan jeg vel si at lar vi ikke steamen gå ut blir vi en trykkoker. For å forhindre det tillater jeg meg å ha et følelsesliv. Jeg føler meg ikke skamfull over at andre ser at jeg gråter.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.