DRAMMEN. Drammen kan skryte av de beste skøyteløperne. Her er historiene om Sten Stensen, Ivar Ballangrud, Sigurd Moen, Charles Mathisen og Georg Krogh.
STEN STENSEN OG SKØYTEGUTTA I DRAMMEN. Hvorfor jeg droppet skihopping? Vi var en guttegjeng som vokste opp i hoppbakken på Steinberg ved Meren i Lierdalen, forteller Sten Stensn. - Jeg hoppet 70 meter selv om jeg hadde høydeskrekk. Heldigvis gikk Sten Stensen ned av hoppkanten og ble skøyteløper. Høydepunktet var en gullmedalje under OL i Innsbruck i 1976. - Det som har gjort mest inntrykk, var skjebnene i kjølvannet av tsunamien.
Det å stå på toppen var nok greit, men for å klatre i stillasene, det likte jeg ikke, fortalte Sten Stensen da vi intervjuet ham for en del år siden. - Jeg var livredd når vi guttungene fleipet oss oppover trappetrinna, det var jo bare lealause stiger vi klatret i. Da var det greiere med skøyter, isen lå jo ikke så høyt over bakkenivå.
- Jeg hadde ikke skøyter selv, jeg lånte av kammeraten min. Vi lagde bane på Sjåstad fotballbane, vi brøyta, og vanna og brukte mer tid på å lage is enn å gå på den. Vi satte utfor hoppbakken så lenge det var lyst og og så var det av sted til Sjåstadbanen når flomlyset der ble slått på.
- Jeg fikk kontakt med Drammen Skøyteforening. Jeg husker jeg satt i vinduskanten i Sukkerbiten på Marienlyst og så på de som gikk på banen. Der var det musikk og lys og det krydde av folk på isen. En annen kamerat dro meg ut på isen og fikk meg til å stille opp i et klubbløp. Jeg lånte skøyter, strekkbukse og mariusgenser. Jeg syntes det var sabla moro, jeg hadde aldri gått på en så svær bane som Marienlyst. Da jeg skulle melde meg på spurte de om jeg var medlem, jeg svarte ja for ellers hadde jeg ikke fått starte, to timer etter var jeg medlem. 16 år gammel gikk jeg 500-meter`n på 48.4 og vant 1500 på 2.29.1.
En nabogutt i bygda hjemme fikk hoppskia mine, han slapp og betale mot at han betalte skøytene mine. De kjøpte jeg av Ivar Ballangrud i 1964. OL-helten hadde forretning i Engene på Bragernes.
- Jeg debuterte med junior-NM og fikk en 4. plass sammenlagt. Jeg gikk på 2.17.4 på 1500, samme tid som den legendariske verdensrekorden til drammenseren Oscar Mathisen.
Høydepunktet i min karriere er nok sesongen 1974 og til og med 1978.
Gjennombruddet kom i Sapporo-OL i 1972, hvor han fikk to bronser på langdistansene. Etter Sapporo kom proffligaen på banen. - Jeg ville satse på en sivil karriere og søkte heller opptak ved Krigsskolen. De som gikk over i proffligaen, var løper som hadde karriere bak seg. De var løper som mer eller mindre hadde lagt opp. Jeg kunne ikke forene profflivet eller Forsvaret. Dessuten var ikke jeg ferdig med skøytekarrieren.
På grunn av dette valget ble han kalt ”Skøytesportens redningsmann”. Han lot seg ikke friste av mange penger. Karrieren tok av da han traff de tre S`ene, Jan Egil Storholt, Kay Stenshjemmet, Amund Sjøbrend. Sten Stensen var den fjerde. - Vi ble et kjempelag, sa Sten Stensen.
- Det samholdet vi hadde, det laget vi utgjorde, den treneren vi hadde, de resultatene vi oppnådde, var helt spesielt. Vi dominerte 70-årene. Vi trente utrolig mye, og fikk kjemperesultater. Det toppet seg med VM i 1974. Noen mente jeg var for gammel til å være aktiv skøyteløper. Det merket jeg meg, og i OL i Innsbruck to år etter, var vi S`ene medaljekandidater alle sammen, til sammen behersket vi alle distansene. Jeg vant 5000, men den den dagen jeg tok sølv på 10.000, da kunne jeg vært i bedre humør. Piet Kleine lurte meg for gullet. Men det gikk fort over, men jeg måtte løpe meg en tur først. Jeg ville vinne, og alt annet var nederlag.
Julen for flere år siden kom tsunami-tragedien. Norsk idrett ble involvert i innsamlingsaksjonen etter den grusomme flodbølgen. - Kirkens nødhjelp tok kontakt med meg for å ha meg med ned til Sri Lanka for å se på ødeleggelsen og ta en rekognosering om tingenes tilstand.
– Jeg var med for se ødeleggelsene og for å gi råd om det hjelpearbeidet som skulle settes i gang.
- Jeg så selvfølgelig mye av det som vi har både lest, hørt og sett, sa Sten Stensen. - Jeg vil ikke unne noen å være med på alt det jeg fikk se der nede. Enkeltsituasjoner gikk sterkt inn på meg. Jeg møtte en mor som hadde mistet hele familien. Jeg fikk møte den enkelte skjebne og det gjorde inntrykk.
- Det uroet meg ikke da, jeg var jo på jobb. Det var da jeg kom hjem ulykken i all sin grusomhet gikk opp for meg. Jeg landet på Gardermoen i uniform og gikk rett på festmiddag på Hamar, på den årlige samlingen med ”Gullklubben”. Jeg fikk fem minutter på meg til å iføre meg blådressen. Det ble det en alt for brå overgang. De var der, alle mine gode venner, Toralf Engan, Jan Erik Storholt, Egil Danielsen, fotballjentene, kajakkfireren. Hele situasjonen ble veldig feil for meg. Da jeg fortalte dem om mine opplevelser, slet jeg. Jeg tenkte hele tiden på at det ikke var her jeg skulle være, jeg skulle vært der nede for å hjelpe.
Sten Stensen: Mesteren
(1947 - ). Medlem av Drammen Skøyteklubb.
OL-gull på 5000 meter og sølv på 10000 i 1976, bronse på 5000 og 10000 i 1972. Verdensmester i 1974, europamester i 1977, norgesmester i 1973 og 1974. Var med på 22 landskamper og fikk Morgenbladets gullmedalje i 1974, Oscarstatuetten 1975 og 1976 og Fernleys olympiske pris i 1976. Han personlige rekorder var: 39.04 – 1.58.72 – 7.05.04 – 13.38.08.
Sten Stensen er nå 72 år.
Sigurd Moen: Den lovende
(19897 – 1967). Var medlem i Drammen Skøyteklubb.
Han fikk ikke mer enn karakteristikken ”ung og lovende”, Sigurd Moen, skulle bli den skøyteløperen som overtok stafettpinnen etter Charles Mathisen, og skulle bli norsk skøytesports redning. Men han ble ikke annet enn ung og lovende, selv om han tok en OL-bronse på 1500 meter, ble nummer fire på 5.000 og tok sjetteplassen på 10.000 i 1924. En dårlig 500 meter ødela hele mesterskapet. 1925 ble hans store sesong. Under NM vant han alle distanser og ble hyllet som helt i Drammen.
Ivar Ballangrud: Den største
(1904 – 1969). Var medlem i Drammen Skøyteklubb.
Ivar Ballangrud er en av gigantene i norsk skøytehistorie. Denne Drammens-løperen er større enn både Oscar Mathisen, Hjalmar Andersen og Johann Koss. I et intervju på sin 50 års dag sa han: Jeg har aldri tenkt over hva jeg betydde for skøytesporten. Men desto mer på hva idretten betydde for meg. alt var en kamp for tilværelsen, idretten også. Det gjaldt å komme seg ut av det snevre. I etterkant tror jeg ikke det var noe handikapp å gå sulten til sengs i blant. Jeg ble nøktern ... og tålmodig.
Han ble født under fattige forhold på Hadeland og verken barndom eller ungdom var v det enkle slaget. Han hadde leddgikt, noe som førte til både uførhet og arbeidsledighet. På tross av dette klarte han likevel å ta seks olympiske medaljer, bli verdensmester fire ganger, europamester og norgesmester like mange. Det var som drammenser Ivar Ballangrud feiret sine største triumfer. I 1936 var hans store sesong. OL gikk i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland og Adolf Hitler krevde at den norske ”ariske” nasjonen skulle hilse med utstrakt arm. Da sa Ivar Ballangrud og resten av den norske troppen et rungende NEI.
Ballangrud tok gull på 500. Noe som har gått inn i skøyehistorien som den store skandalen. Drammenseren Georg Krog ledet. NRKs kommentator klokket Ballangrud inn på 44.4. Den offisielle sluttiden slo ned som en bombe: 43.4. Ivar Ballangrud følte ubehag fordi han hadde ”stjålet” gullet fra sin gode venn og lagkamerat. Ivar Ballangrud, Georg Krogh og Charles Mathisen tok fore gull og to sølv. Drammen stå godt plantet på skøytekartet. Bybrua i Drammen var stappende full da heltene kom hjem etter triumfen. Ivar Ballangrud drev sportsforretning i Engene til sin død. Han var en populær ”kjøpmann”. Alle som elsket skøytesporten kom innom for å slå av en prat.
Charles Mathisen: Den evige toer
(1911 – 1994). Var medlem i Drammen Skøyteklubb
Charles Mathisen var ekte drammenser og den ”evige skøytetoer”. Han jobbet på Drammen Jernstøperi og var en gutt full av smil og later. Gutta på støperiet samlet ofte inn penger for at kollegaen skulle kunne være med på mesterskapene. Det var under OL i Tyskland i 1936 han ble en vinner. Han tok guklk på 16500 meter etter at Ivar Ballangrud hadde sprukket og kavet sieg inn til en sølvmedalje. På 10.000 meter kom han inn på fjerde plass. Charles Mathisen ble europamester i 1938, fikk sølv i 1936 og 1939 mens han fikk VM-bronse i 1938 og 1939. Seks ganger kom han på andre-plass i NM.
Georg Krog: Den skuffede
(1915 – 1991). Var medlem i Drammen Skøyteklubb.
Georg Krog gikk sitt livs 500 meter løp under OL i 1936 i Tyskland. Ivar Ballangrud gjensto og tidens hans slo ned som en bombe. Klokken til den offisielle tidtageren viste ett sekund raskere nn Georg Krog. Han viste god sportsånd og protesterte ikke. I skøytekretser er denne avgjørelsen blitt diskutert. I 1936 ble diskusjonen fortiet, I dag kan man si at Georg Krog vant. Georg Krog selv glemte aldri dette ”tapet”, og til sin død var han skuffet over avgjørelsen.
Kilde: Knut Bjørnsen/ Per Jorsett: Idrettshelter fra Buskerud.
TEKST: ØYVIND RISVIK/ DRAMMENSMAGASINET ID.