KARI STANGEBYE: Mor Godset er SIF-legenden som aldri gir seg

Kari Stangebye 2_editedx_edited

DRAMMEN. Kari Stangebye var Mor Godset, hun som stellet og stullet rundt spillerne i fotballklubben Strømsgodset. Er hun like ivrig Godsettilhenger i en alder av 80 år, som den gang kjøkkenet i Rødgata var hennes dronningrike. Hvordan reagerte hun da klubben tapte kampen mot Sandefjord, med hele fem mål? Møt en legende i fotballklubben Godset.

Kari Stangebye 5_editedx.jpg
Kari Heier Stangbye og Chico, familiens nydelige springer spaniel. Dessverre døde Chico for en stund siden. Og hun har ikke fått noen annen hund tilbake. Foto: Øyvind Risvik.

MINNER OG MENNESKER. Jeg sluttet i Godset da jeg var 70, med åpent hus, sier Kari Stangebye. - Tre år etter fikk jeg blodpropp i hodet. Det gikk bra, mene jeg var lite med i klubbens daglige virke. Så fikk jeg slag for andre gang, men klarte meg gjennom det tilfellet, også. Nå er jeg er blitt 80 og koser meg. Som pappa sa det: det er viktig å se positivt på ting, da går alt så mye bedre.Og det som betyr aller mest, er et jeg har fått syv barnebarn.

Jeg eneste jeg synes er jævlig, er det som skjer i verden med krig og all den elendigheten som følger den.

For første gang på flere år, både sykdom og pandemi, ødela mye, har jeg vært på fotballkamp igjen. Det forferdelige er at den første kampen jeg var på, tapte Godset 0-5 mot Sandefjord. Dessverre synes jeg alt for mange kommer med stygge kommentarer på nettet. Jeg er fremdeles veldig glad i Godset, selv om verden der ute er blitt forferdelig kald. Strømsgodset varmer, tross stortap.

HØR HER: Godsetsangen.

Mor Godset, Kari Heier Stangbye (80) har alltid stellet og stuller rundt spillerne på Strømsgodset og gjort dem både trygge, glade og fornøyde. Det er ikke bare den daglige lunsjen som var hennes varemerke. Hun har levd et rikt og innholdsrikt liv og deler gjerne av sine erfaringer. – Jeg liker ikke sure miner, sa hun. - Det er greit å være sint og forbannet, men ikke greit å være sur. Vi må alltid ha en positiv holdning, ting blir så mye lettere da.

KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.

ANNONSE 14.jpg

Den som trodde at Kari Heier Stangbye er innbarket drammenser, tar helt feil. Hun er født i solskinnsbyen Sandefjord, i en tid hvor landet ikke så solen. – Men jeg så dagens lys i 1941, fortalte hun. - Mitt første minne var lysbomber som falt ned i haven. Jeg var så redd at jeg krøp opp i sengen og gjemte meg under dyna. Den var blå med små Ole Brum-figurer. Det var tyske soldater rundt oss hele tiden. Pappa var en av gutta på skauen. Heldigvis skjønte jeg ikke så mye av den farlige situasjonen.

Pappa jobbet ved Tollvesenet og på Vøra campingplass utenfor Sandefjord. - Jeg lærte tidlig å svømme og tok svømmeknappen før jeg fylte fem år. En vinterdag holdt jeg på å drukne. Jeg skulle teste om isen holdt meg og rattkjelken. Det gjorde den ikke, og jeg holdt på å forsvinne under isen. Broren min Oddbjørn dro meg opp etter armene. Jeg mistenker ham for å være mer redd for kjelken enn lille meg.

Kari var en ordentlig tøff lita jente. - Hjemstedet til mamma var en bondegård, og jeg jobbet på gården om sommeren fra jeg var ni år, jeg hjalp til ute på jordet og kjørte traktor fra jeg var elleve.

12 år gammel flyttet Kari og familien til Drammen og bosatte seg på Svelvikveien. - Det var litt av en overgang, sa hun. - Hjemme i Sandefjord kunne vi bade i deilig salt vann og mye tang. I Drammensfjorden måtte vi svømme gjennom ålegrass, siv som var ordentelig ekkelt. Jeg ble vant til det etterhvert.

- Min første jobb i Drammen var hos Kolderup møbelhandel. Den dag i dag kan jeg ikke foredra å tørke støv. Det var nemlig min jobb. Jeg syntes nok det var litt flaut å jobbe der, for de kjørte møblene hjem til kundene med hest og kjerre. Jeg husker også sjefen, en flott mann som hadde en liten rar Ford stående i bakgården. Alle snudde seg etter ham når han kom kjørende.

Kari fant sin mann Tore på en fest på Glassverket. - Jeg var bare 17 år gammel og ble forelsket med en gang jeg så Tore. Han hadde motorsykkel og skikkelig Elvis-sveis. Han jobbet på skauen, og bodde på Årkvisla. Han gikk mye på ski. Jeg fikk skylden for at han ikke ble ordentlig skiløper. En vinter gikk vi til fots til Skimten. Der møtte vi en kammerat. En skiløper går ikke på beina til Skimten, var replikken. Og jeg fikk altså skylden for at Tore droppet skiløperkarrieren. Vi har levd et langt og innholdsrikt ekteskap, med tre flotte barn, John Henry, Gry Hege og Ann Helen – og syv deilige barnebarn.

- Da vi flyttet fra Sandefjord til Drammen fikk vi beskjed om at vi ikke måtte bosette oss på Gulskogen eller Åssiden, fortsatte Kari Heier Stangbye. - For der var det så mye ramp. Det pussige er at vi har bodd begge steder mesteparten av tiden vår i Drammen.  

Første møtet med Godset var så langt tilbake som i 1975. Sønnen begynte å spille på SIF. – Og jeg ble satt bak disken i kiosken på Gulskogen-banen. Det ble min første dugnad for klubben, og etterhvert ble det en livsstil. Det var mye folk som vanket på banen i den tiden, og salget gikk strykende. Det var jo ikke så mye annet å finne på i 70-åra. Vi bodde rett over gaten for SIF-huset og det var vel ikke alltid mannen min var så glad for å være alene med husmaling og havestell.

- Helt fra jeg var ei lita jente har jeg vært fascinert av fotball. Jeg satt på skulderen til faren allerede som fire-åring og så på kampene til Sandefjord Ballklubb. Jeg har fulgt nøye med på fotballegenden Torbjørn Svendsens karriere. Pappa tok meg også med på landskamper på Ullevål. Han kom alltid i god tid før kampen. Han ville se på når spillerene kom ut på banen i dress for å sjekke gressteppet.

Kari er ei tøff jente. - Jeg er vel ingen dame, jeg, men kan være det i korte øyeblikk. Jeg liker meg best i olabukser. Jeg føler jeg er veldig sterk psysisk. Jeg sier det om og om igjen, jeg liker ikke sure menensker. Det er greit å være forbannet, men ikke greit å være sur. Pappa sa alltid: har du hatt en god natt, vil du oppleve en god dag. Har du hatt en dårlig natt, skal du være glad for at du får en ny god dag. Jag har livsmotto: Ikke si noe som kan såre andre. Å bry seg om, og ikke bry seg med, er en viktig leveregel for meg. Men jeg klarer det vel ikke alltid.

En dag Kari var ute og syklet, gikk hun på hodet over styret og rett i asfalten. – Det var en hard asfalt, sa hun. - Jeg slo meg veldig i ansiktet og måtte på sykehuset. Ennå kjenner jeg smerter i den ene siden av ansiktet. Det er fem år siden og jeg har ikke syklet siden.

- Ni år gammel ble jeg også utsatt for en dramatisk ulykke. Vi hadde ikke varmtvann hjemme i Sandefjord, derfor måtte mor koke vannet i kjele. Kjelen veltet og jeg fikk det varme vannet over bena, noe som medførte store forbrenninger, med store smerter. Legen var hos meg hver dag. Jeg husker broren min pakket benet mitt inn i plastikk og tok meg med ned på stranden for å bade. Mesteparten av brannsåret forsvant etterhvert, og det har ikke plaget meg nevnelig. Mor sa alltid: vær glad for at du kjenner smerte, da er du ikke dau, det beviser at du lever!

Mor Godset er en åpen, ærlig og rett på sak-kvinne. Hun sier hva hun mener og folk rundt henne er trygg på hvor de har henne. - Jeg er ikke så opptatt om folk snakker om meg, bare jeg vet at jeg kan stå for det jeg sier og det jeg gjør.

- Mitt største øyeblikk var å bli bestemor, fortsatte hun. - Jeg har selv mistet ufødte barn og vet at ingenting er sikkert eller selvfølgelig. Alle barnebarna er snille og greie unger, men det var helt spesielt å bli bestemor første gang, til lille Patrick. Da han første gang lespet frem ordet mol, ja, det husker jeg. Jeg var veldig stolt. Og så er det kommet seks barnebarn til, som er kjempeflotte. Jeg har hatt dem med på fotballkamp mange ganger. Der koser vi oss sammen. Unger har mye glede av lagidrett. Der lærer de seg at det ikke bare er meg det gjelder, men at man må ta hensyn til andre.

Hva jeg ellers fyller fritiden med? Jeg har vært gardinkonsulent i 35 år. Jeg er glad i å lese dikt. Og jeg har et yndlingsdikt som heter ”Bjerke gård”, som er skrevet av Drammenslyrikeren Elisabeth Wikborg Bang. Jeg leser det opp så fort jeg får anledning. Det er noe trygt og godt ved det diktet, det handler om en bestemor som setter seg ned sammen med barnebarna og forteller om hva livet er. Jeg har en rosenrød tanke om at alt skal være trygt og godt. Det kommer nok fra barndommen. Mamma og pappa var veldig varme og nære menensker, og aldri opptatt av gods og gull.

- Jeg har min barnetro, fortsatte Kari Heier Stangbye. - Det er tre ting jeg aldri diskuterer, barneoppdragelse, politikk og religion. Jeg har mine meninger, men har ikke kunnskap nok til å diskutere. Jeg er veldig glad i musikk og nesten altetende. Jeg blir særdeles grepet når jeg hører Bjørn Eidsvågs sang ”Eg ser”.

- Hvordan det er å ha fylt 80? Jeg har lagt merke til at nå som jeg er blitt eldre, blir jeg fortere såret. Før var jeg mer robust, nå blir jeg lettere såret, spesielt av urettferdighet. Hvis man føler at man har gjort så godt man kan, både i foreningen og i familien, blir man lett såret av urettferdighet. Jeg tror det er viktig å bruke tiden riktigs. Og jeg har et håp at jeg skal være til glede og nytte for de rundt meg, også i fremtiden. Jeg har vært mye på sykehjem, hos min syke mor. Hun var en utrolig snill kvinne som lå til sengs i ni år på grunn av benskjørhet. Hun lærte meg noe viktig. Se postivt på tingene og ikke vær sur og negativ, sa hun gang på gang til meg. Jeg er en glad person og har lært at det er viktig å se det positive i tingene. Med godt humør tror jeg man lever mye lenger.

Det nytter ikke å surre og rote når Kari Heier Stangbye er i nærheten. - Jeg setter stor pris på høflighet, sa hun. - Ingen av gutta på Godset forlater lunsjen uten å si takk for maten, og ingen kommer inn uten å ta av seg lua. Det hjelper ikke å være flink på banen når du ikke kan oppføre deg utenfor. Barn liker å få grenser, det gjør spillere også. Det er viktig med gode holdninger. Det gjeler både barn og voksne.Om jeg har et kall? Nei, Godset er blitt en livsstil. Jeg har nok vært litt for mye ja-menneske. Men jeg trives, ellers hadde jeg ikke holdt på så lenge. Det viktigste er at jeg ikke tar meg selv så høytidelig. Og jeg prøver alltid å si unnskyld når jeg har sagt noe gæli.

Godsetlogo.jpeg

Litt mer om GODSET:

Mail: godset@godset.no

Telefon: +47 40907000

Stiftet: 10 februar 1907

Hjemmebane: Marienlyst stadion

Tilskuerkapasitet: 8935

Supporterklubb: GodsetUnionen

Flest kamper: Lars Vilsvik 339 (and counting...)

Flest mål: Steinar Pettersen 220

Daglig leder: Rune Marthinsen og Magne Jordan Nilsen (fungerende)

Sportslig leder: Jostein Flo

Hovedtrener: Håkon Wibe-Lund og Bjørn Petter Ingebretsen

Meritter: To seriegull (1970 og 2013), fem norgesmesterskap (1969, 1970, 1973, 1991, 2010)

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

 

 

Visit Drammen

  • Adresse: Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@visitdrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Ditt norden

Annonsering

Visit Drammen er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post

VisitDRAMMEN er nettstedet for alle som gleder seg over byen vår. Vi forteller om det sanselige og vakre. Om de velsmakende måltidene, de beste filmene, utstillingene, de tøffeste konsertene og gripende teaterstykkene, de fornøyelige historiene - og de glade naturopplevelsene.