SVELVIK. Knut Erik Lippert fyller 52 år 23. april 2021. Gratulerer Knut Erik. Han har vært ordfører i Svelvik kommune i Vestfold i 12 år og er for tiden informasjonssjef i Sande kommune. - I jobben trenger jeg ikke den uregjerlige armen min hundre prosent, bare hue – og kjeften min - er på plass.
MINNER OG MENNESKER. I hverdagen min opplever jeg ikke at mitt handikapp er noen stor utfordring, det er en helt vanlig situasjon for meg. Knut Erik Lippert var ordfører i Svelvik da jeg intervjuet ham for næringslivsavisen Dagens Perspektiv. Han har en sykdom som fører til ufrivillige muskelbevegelser. - I denne jobben trenger jeg ikke den uregjerlige armen min hundre prosent, bare hue – og kjeften min - er på plass, sa han.
Nå er Knut Erik Lippert informasjonssjef i Sande kommune.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Å vokse opp i Svelvik har vært fint, det er et vakkert, romantisk og rolig sted ytterst i Drammensfjorden. Barndomsdrømmen hans dreide seg ikke om ordførerkjede og makt. Han drømte som andre guttunger om å bli politi og flyger. Men det var politikken som ble hans ”bane”. Han ble valgt inn i kommunestyret som 21 åring. Ordførerkjedet ble hengt rundt halsen hans i 1999, etter å ha vært lærer i syv år på en handelsskole i Drammen.
- I hverdagen min opplever jeg ikke at mitt handikapp er noen stor utfordring, det er en helt vanlig situasjon for meg. I denne jobben trenger jeg ikke den uregjerlige armen min hundre prosent, bare hue mitt er på plass - og kjeften min. Jeg har aldri vegret meg mot det offentlige. Jeg har aldri gjemt meg for mitt handikapp.
Knut Erik Lippert brukte ikke ordet sykdom på sitt handikapp. – Det er jo ikke det det er, det er heller en medisinsk tilstand som påvirker dagliglivet ved at det er visse ting jeg ikke kan gjøre, sa han.
- Jeg hadde aldri villet ha meg som hjernekirurg. Jeg har ufrivillige muskelbevegelser, og går de fleste leger en høy gang når det gjelder håndskrift. En leges resept er rene skjønnsskriften i forhold. Det er derfor ingen post it-blokker på mitt kontor. Jeg bruker heller e-mail. Nei, jeg er ikke redd for å være ordfører fordi jeg er den jeg er, eller for den dårlige håndskriften min.
- Sykdommen min heter Muskeldystoni, og ble oppdaget det da jeg startet på skolen. Den har vært tiltagende de siste 32 årene. Men jeg ser ikke problematisk på fremtiden til hverdags. Jeg er veldig sånn at jeg tar problemene først når de oppstår, og planlegger ikke lang tid i forveien. Det er mye hyggeligere å leve midt i det livet jeg har nå. Ved bare en anledning er jeg blitt nektet å komme inn på et skjenkested. Som avholdsmann var det interessant. Kroppen var jo i bevegelse hele tiden, og de trodde jeg var full. Der og da var det overraskende, helt uventet, og jeg reagerte ikke der og da, men fant heller et annet sted å gå. Som ordfører krangler man ikke med dørvakter. I ettertid syntes jeg det var irriterende. Vaktene burde ha evne til å skille litt.
- Jeg beveger meg for det meste i et miljø som er kjente. Ingen peker på meg, og ingen sier: se på den rare mannen der. Jeg ble mobbet på barneskolen bare en gang. Vi banket opp den som mobbet, kammeratene mine fortalte ham hvor skapet skulle stå.
- Jeg har et veldig åpent sinn til at folk er forskjellig. De må få ha sine tanker, meninger, følelser og interesser i fred. Kardemommeloven er en veldig fornuftig lov. Så lenge du ikke skader andre, må du bli respekt for dine tanker, meninger og væremåte. Jeg ser ikke rart eller skrått på et eneste mennesker som er annerledes.
- Men jeg kan godt bli forbannet, men ikke overfor mennesker som gjør feil, det er menneskelig å feile. Du kan ikke gå gjennom livet uten å gjøre feil, det er bedre å gjøre feil enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. Men jeg kan ikke nekte for at irritasjonsnivået øker hvis feil gjentas.
Knut Erik Lippert syntes han kanskje er litt for raus i forhold til meg selv. - Innimellom burde jeg satt større krav til meg selv, det er ikke alltid jeg utnytter alle mine evner fullt ut. Jeg kan organisere mer enn det ser ut for her på kontoret.
- Jeg forsøker å vise at jeg har fått en god oppdragelse av mine foreldre, men det å gjøre reint hjemme er ikke så enkelt. Det å lettere å vaske båten og å gjøre den skinnende ren, enn å vaske stua hjemme. Det er noe herk.
- Vi er tildelt forskjellige evner, noen er mer medmenneskelige enn andre. De som ikke har den evnen, må trenes opp. Man blir ikke et medmenneske etter bare et fire dagers kurs i skauen. Det er livserfaringen over tid som er det viktigste. Og så må noen innimellom si til meg: gjør det på den måte, Knut Erik.
Hva sier du til de som spør om meningen med livet?
- Det er ganske enkelt viktig å overleve, svarte Knut Erik Lippert raskt. – Nei, det var et dårlig svar. Når jeg bæres ut med beina først, håper jeg at mennesker sier at jeg har betydd noe for dem. Sier noen at han utgjorde en forskjell, da har jeg gjort jobben min. Jeg elsker å glede andre. Og så tror jeg det er mer mellom jord enn flere andre steder.
Knut Erik Lipperts fem leveregler:
1. Stå opp om morgen med et smil. Det hender det tar en halvtime før det kommer frem hos meg.
2. Ha med deg humor.
3. Se positivt på fremtiden.
4. Dropp de negative tankene.
5. La bagateller være det det er, bagateller.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.