DRAMMEN. Per Bomann-Larsen t.h. (1951 – 2021), sammen med tvillingbroren Tor. Union Brygge var det største boligprosjektet i Drammen sentrum noensinne. Navnet «Union Brygge» ble lansert offentlig i november 1999, og den som sto i spissen for utbygningene var direktør Per Bomann-Larsen. Han var en lidenskapelig Drammenspatriot. Og Union Brygge på Grønland var andungen som ble en vakker svane.
MINNER OG MENNESKER. Jeg intervjuet Per Bomann-Larsen og tvillingbroren, kongehistorikeren og tegneren Tor Bomann-Larsen, for noen år siden. De var født med et kvarters mellomrom, 26. april 1951. Tvillinger, men like ulike som øst er fra vest. - Vi er absolutt ikke eneggede, sa de den gangen.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
– Per er den fødte direktør, og trekkene så jeg allerede i barndommen, fortsatte Tor Bomann-Larsen. - Det store sosiale talentet han hadde i ungdommen, utnytter han til fulle nå.
- At Tor ble forfatter og tegner så jeg tidlig. Han kunne godt sitte inne med tegneblokka i timevis og kose seg. Men jeg trodde ikke han ville bli forfatter. Han hadde så mange skrivefeil på skolen.
Tor Bomann-Larsen har akseptert at broderen er den førstefødte. – Jeg har funnet min naturlige plass i systemet. Jeg har slått meg til ro der jeg er, som andremann.
- Vi er makelig anlagt begge to, derfor er det greiere å slå seg til ro enn å kjempe, smilte Per.
- Per er en kjernekar, avbrøt Tor, - vi har aldri hatt behov for å knive med hverandre. Vi er såpass ulike, og hadde vi vært for like hadde det kanskje blitt et problem.
- Ja, vi må bare akseptere at vi opptrer på helt ulike arenaer.
Per og Tor ble født på Jevnaker, men vokste opp i Porsgrunn. Men de hadde heldigvis fire besteforeldre i Drammen. Og de hadde ofte besøk av barnebarna. – Vi bodde ofte hos våre besteforeldre, vi hadde et sett i Gjetergaten og ett sett i Vikkollveien i Mjøndalen.
- Vi er vokst opp med lokalmiljøet og jeg lærte fort om de lokale sportsheltene i Drammen og omegn. Men vi tok igjen under norgesmesterskapet i hopp i 1958. Da ble Asbjørn Osnes fra Jevnaker norgesmester i Vikkollen. Han var fra Jevnaker, men vant dessverre bare en gang.
Per og Tor vokste opp med en far som aller helst hadde avskaffet sommeren. Han elsket skiene, sine, og spesielt hoppskiene. Derfor vokste Per opp i hoppbakken.
- Fatteren hoppet i alle bakker, så jeg har alltid vært fascinert av den sporten, sa Per Bomann-Larsen. - Likevel ble det langrennsskiene jeg valgte. Hauernstatuetten står på peishylla, og den har både kona og jeg fått.
- Jeg ga meg i overgangen mellom terrengski og hoppski, fortsatte Tor. - Hoppskiene tok jeg aldri på meg.
- Vi lånte hytte på Konnerud, sa Per, - og jeg hadde alltid med meg hoppskiene fra Porsgrunn. Jeg svevde langt ned i Skioldbakken ved Stegla og Kavlemyrsbakken som ligger ved Bremsa. Kavle vet du vel hva er? Det er den runde enden av trestammene som er lagt ut i myra for at vi kan gå tørrskodd over. Det er ikke mange kavler igjen på myrene nå.
Minnene er mange. Julaften, 17. mai, byjubileet i Parken i 1960, det sitter som støpt fast i hukommelsen, og det brødrene husker best er radiobilene – og iskremen.
- Når andre snakket stygt til oss om Drammen, hadde vi så mange gode opplevelsene som knyttet oss til byen. Selv om man helst skal være født i Drammen for å kalle seg drammenser, er vi så frimodige å kalle oss drammensere på grunn av alt det hyggelige vi opplevde her i barndommen. Vi ble indirekte drammensere fra fødselen av.
Det var kjærligheten som førte tvillingene til Drammen. – Det måtte jenter til for at vi skulle bosette hos her, sa de begge.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. TEGNING: TOR BOMANN-LARSEN.