DRAMMENSMINNER. Risgarn var en liten øy mellom Holmen og Tangen ved utløpet av Drammenselva, og var et yndet utfluktssted for drammenserne i mellomkrigstida. Det var en flott badeplass, med klart vann, sandbunn og stupetårn. Bildene er fra min svigermor, Agnes Nilsens fotoalbum.
BADEPLASSEN RISGARN. Om du ser nøye etter, ser du stupetårnet. Både stupetårnet og den rike vegetasjonen og de store lagerhusene er fjerne. Nå er det bare en ukoselig bilhavn igjen.
Mange eldre drammensere husker dette friluftsbadet. Hit kom «badegjester» med turbåtene fra Drammen sentrum, mange rodde også til badet som hadde egen kiosk, garderobe og stupetårn.
Jeg fant et nytt bilde av konas mor, til venstre Agnes, sammen med sin gode venninne, på badeplassen Risgarden, i overgangen Drammmenselva og Drammensfjorden. Med Bragernesåsen i skarp silhuett i bakgrunnen.
To blide og hjertegode venninner, en gang i 1930-årene, i datidens moderne fritidstøy. Og samtaleemnet? Kjærester, helt sikkert, om igjen og om igjen.
Og med sommertøy som er topp moderne den dag i dag.
Det hender at jeg synes journalister og redaktører sier noe som er fornuftig, Som for eksempel den gamle Dagbladet-redaktøren Gunnar Larsen: Det er en egen del av vennskapet å kunne høre på det samme om igjen med samme glede!
Et nytt gammelt bilde fra Risgarn. En gang i etterkrigstiden. Agnes, Auds mamma, har svømmetime med lillesøsteren Kari.
Hun har datidens moderne og frekke badedrakt, og hun nyter den varme sommerdagen. Det er juli, og det må være varmt, for det ligger en tynn dis over øya Holmen. Bildet er tatt et eller annet sted på øya nederst i Drammenselva, med det populære badestedet Risgarn i bakgrunnen.
Auds mor svømte en gang fra Tangen til Risgarn. Det må ha vært en tøff svømmetur, for her var det sterk strøm.
Det ble bygd et friluftsbad på Holmen allerede i 1839, men på grunn av industrialiseringen ble vannet i Drammenselva mer og mer forurenset. Derfor ble badeplassen stengt sommeren 1947.
Sommerdagene i 30-årene var late, de var vind, sol og mye romantikk og vennskap. Det var ingen mas om koronavirus, lange flyturer til Thailand, klatring på Kilimanjaro eller spansk paella og italienske viner.
De flotteste stundene hadde de unge i 30-årene bare et steinkast unna, en rotur over elven fra Tangen, og så lå blomsterengene der med all sin sommerlykke.
Auds foreldre, Agnes og Olaf, kjæresteparet til venstre på bildet, ligger lett henslengt i gresset på Risgarn. Tretti år etterpå skrev Andrè Bjerke i diktsamlingen En skrift er rundt oss, i diktet I juniparken, om å nyte hver stund man forspiller. Han kunne ha skrevet det når som helst.
Å, edel er kunsten å drive!
Jeg nyder hver stund jeg forspiller.
De skjønneste stunder i livet
er de da man intet bestiller.
Nok et bilde av min svigermor Agnes en gang på slutten av 1930-tallet. I robåt på Drammensfjorden. Motebevisst i all sin forsiktighet, i en slags elegant art deco inspirerte vide bukser, bukser som ble sett på som både androgen og mannsinspirert på den tiden.
Og attpåtil i en robåt - for to. Det var aldri store yachter i Nilsen-familien.
Min svigermor Agnes var ei jente som gikk sine egne veier. Hun hadde nok sett en hel haug filmer med Greta Garbo eller Katharine Hepburn, fra den gang motebildet var helt annerledes enn nå. Og blitt inspirert. Kanskje Garbo/Hepburn-moten er på vei tilbake til våren - i 2021 – nesten 100 år etter?
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: PRIVAT.