RUNE KLØVTVEIT: Overlevde 16.000 volt gjennom kroppen (1)

MOTOR Rune Kløvtveit 3 Foto Øyvind Risvik_edited

DRAMMEN. Rune fikk 16.000 volt gjennom kroppen. Det var et under at han overlevde. Den dagen han kunne sette seg bak et bilratt igjen, var et like stort under.

Rune 3.jpg
Rune Kløvtveit og kona Karine Strand Kløvtveit har de flotteste opplevelsene under lange bilturer i Europa.

RUNE KLØVTVEIT. Med egen bil har jeg full frihet til å gjøre det jeg vil. Jeg kan handle hvor jeg vil, jobbe hvor jeg vil, besøke venner når og hvor jeg vil, dra på ferieturer med kona og nyte en frihet jeg ikke kunne hatt om jeg ikke hadde min kjære tilpassede bil.

Rune Kløvtveit er gift med Karine. Første året som kjærester pakket de koffertene og bilen full og reiste Europa rundt. – Vi ble begge forelsket i en liten vakker middelalderby i Moseldalen, Andernach am Rhein, forteller han ivrig. - Her kunne vi ta livet med ro og se på alle de severdighetene vi ville, og spise på de stedene vi ønsket, for så å dra av gårde igjen når vi ville. Psykisk betyr bilen alt, det å kunne gjøre det jeg har lyst til, når jeg har lyst til det, uten at jeg er avhengig av at andre styrer tidstabellen. Det er lykke og frihet for meg.

- Selvfølgelige kunne jeg ha hevet meg på en turistbuss, fortsetter Rune Kløvtveit, men da måtte bussen være tilgjengelig. Med egen bil kan jeg være min egen herre og kjøre og stoppe hvor og når jeg vil.

Rune Kløvtveit 1x.jpg
Rune Kløvtveit sammen med mamma og pappa og lillesøster.

Når noen ringer meg og sier: kan vi ta en kaffe, kan jeg svare ja uten å nøle eller bekymre meg for hvordan jeg skal komme meg dit. Hadde jeg ikke hatt bil, måtte jeg bestille taxi, eller ta sjansen på at bussen ville ønske meg velkommen med rullestolen min, eller sjekke om det var nok penger igjen på TT-kortet. Bare så du vet det, det er sjelden jeg klarer å komme meg om bord i en buss, og et TT-kort er ikke mye å rutte med.

- Her jeg bor på Reistad, kan ingen av bussene ta med meg i rullestol. Jeg hadde derfor ikke kunnet komme meg verken til Drammen eller Asker eller tilsluttende kommunikasjon.

Rune 1.jpg
Rune Kløvtveit.

For snart femten år siden skulle Rune Kløvtveit kontrollere fallskinnene i taket over trafostasjonen på Mjølfjell stasjon på Bergensbanen. Det han ikke visste var at strømskinnen fremdeles var strømførende. - Høyspenten var ikke skrudd av, og jeg fikk 16.000 volt gjennom armene. Det besynderlige var at jeg ikke ble slått ut, men var våken hele tiden. Jeg hadde ingen smerter, men skadene var enorme.

Det endte med at jeg fikk 69 prosent brannskade. 60 prosent var mer enn tredje grads forbrenning. Ved fjerde grads forbrenning må du fjerne vitale deler som ligger under huden.

Arbeidsulykken kostet Rune Kløvtveit begge beina, og han måtte fjerne mesteparten av muskelen triceps og nesten hele den ene underarmen. Der har han nå bare bein med hud utenpå. Hånden er ikke i funksjon. Hele kroppen er full av arr.

Det var et under at han overlevde. Den dagen han kunne sette seg bak et bilratt igjen, var et like stort under for Rune Kløvtveit. – Jeg fikk den friheten jeg trodde jeg hadde mistet, sier han.

Rune Kløvtveit 6.jpg

Hva er frihet, spør han raskt videre. Det er å gjøre alt jeg vil. I situasjoner hvor jeg må ty til et medmenneske for å kunne gjøre noe, enten det er å kjøre bil, åpne et syltetøyglass, forsere for høye fortauskanter eller be om hjelp for å komme inn på toget, er å frata meg min frihet. Bilen er en del av min frihet. Den kan jeg sette meg i når jeg vil, håndtere den uten medhjelpere og komme meg fra A til B uten å spørre om hjelp.

Rune Kløvtveit eier en VW Caravelle 2006-modell, ombygd hos ETAC på Hønefoss. Den er ribbet helt ned og bygd opp igjen, både elektronisk og teknisk. Bilen har fireveis styring med joystick, heis og egne stolfester. Bilen er lett å koble over til normal bil slik at Karine også kan kjøre den. - Det gir meg stor frihet til å overlate kjøringen til henne. Hun avlaster meg mye med kjøring. Jeg har fått slitasje i skulderen fordi jeg bruker joysticken så mye. Den slitasjen er å holde ut, bare jeg får beholde min frihet.

Vanlige bileiere kan skifte bilmodell når det passer dem. Rune Kløvtveit må bruke bilen i elleve år før han kan skaffe seg en ny. Snart bestemmer myndighetene at han må eie den i tretten. - Hadde jeg kunnet vist til en arbeidsgiver, hadde jeg fått lov til å bytte etter åtte år, men for meg som er funksjonshemmet og ikke er fast ansatt, må beholde bilen i elleve år. Det betyr at den har gått 300.000 km når jeg kan levere den tilbake. De fleste har forståelse for at slitasjen blir stor og vedlikeholdet øker etter så mange kilometer. Det er en kostbar fornøyelse å reparere når jeg bare har uførepensjonen å leve av.

- Noen funksjonshemmede må parkere bilen sin fordi de ikke har råd til å vedlikeholde, fortsetter han og legger til: Vi funksjonshemmede er pålagt kasko fra det øyeblikket vi får bilen til den skal leveres inn igjen. De fleste vanlige bileiere får tilbud om delkasko etter noen år. Jeg må ha full kasko hele tiden. Hadde jeg ikke hatt en funksjonsnedsettelse ville jeg byttet bil mye tidligere, gjerne etter noen få år, noe jeg gjorde før ulykken. Men det var altså før ulykken…

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

Visit Drammen

  • Adresse: Grønland 57, 3045 Drammen
  • E-post: post@visitdrammen.no
  • Tlf.: 32 23 40 70

I samarbeid med VisitNorway og Ditt norden

Annonsering

Visit Drammen er et destinasjons-byrå i samarbeid med VisitNorway. Vi publiserer artikler og omtaler på en rekke kanaler og mobile apper. For info om innholdsproduksjon og annonsering, kontakt oss på telefon 32 23 40 70 eller e-post

VisitDRAMMEN er nettstedet for alle som gleder seg over byen vår. Vi forteller om det sanselige og vakre. Om de velsmakende måltidene, de beste filmene, utstillingene, de tøffeste konsertene og gripende teaterstykkene, de fornøyelige historiene - og de glade naturopplevelsene.