SANGER-HANS. Drammens store poet - og løsgjenger.

Sanger-Hans 1_edited_edited

SANGER-HANS. Han er Drammens store løsgjenger-poet, en kunstner som nesten er blitt glemt.

Sanger-Hans 2.jpg
Fra coveret på platen til Sanger-Hans, Balladen om en cellesanger.

SANGER-HANS. Det er dessverre få som husker Sanger-Hans. Hans Aleksander Hansen fra Drammen. Han var en undervurdert dikter og poet. Men han car Drammens poetiske fengselsfugl, en løsgjenger-poet. Få bysbarn kunne skrive like vakre dikt som ham, les bare Maimorgen:

 Forvillede blå anemoner

 ved løsgjengerbenken min står

 Herolder fra ukjente soner

 forkynner den jordiske vår

 Det suser i svaiende kroner

 og Lasarus munnharpa slår...

I 1969 debuterte Sanger-Hans med Det lyriske fattighus: mitt poesialbum. I 1978 kom han med en ny tragiskvakker bok, Samfunnslære nederst ved bordet.  Bjørn Bjørnsen har skrevet boken om Sanger-Hans: Balladen om en cellesanger.

Det er tre bøker om Drammensforfatteren som aldri fikk den hyllesten han fortjener.

ANNONSE VESTLIA RESORT.

Vestlia ann 1.jpg

Da jeg intervjuet vekkelsespredikanten Åge Samuelsen for mange år siden, kom vi ikke utenom Sanger-Hans, Hans Alexander Hansen, fra Drammen.

Utenfor Folkets Hus i byen sto det en plakat: Alle velkommen. Sanger-Hans gikk inn. Broder Åge sto ved døra, men lot seg ikke merke av denne elendige fylliken med blodflekker på klærne kom.

Hvor kommer du fra? Spurte Åge.

Fra en busk-seng i Bragernesåsen, svarte Sanger-Hans.

Åge Samuelsen snudde ikke ryggen til en synder.

Da møtet var ferdig sa han til menigheten: Vi har en broder i nød blant oss. Han bor under ei gran i Bragernesåsen. Vi samler inn en liten kollekt til ham, også. Og Sanger-Hans fikk neven full med mynter, femti kroner totalt. Og en eldre kvinne tok ham med til et pensjonatet sitt. Rommene var opptatt, men en flatseng på kjøkkenet og et godt måltid på kjøkkenet fikk han…

Da han våknet var Sanger-Hans forskrekket over at han hadde lommene fylt av kollekt.

Fra toppen av Tinghuset i Drammen er det fin utsikt. Mellom tremmene foran cellevinduet skimtes et landskap, vakkert som forsiden på et julehefte. Grana i Bragernesåsen har snø i det grønne baret, foten av treet er dekt med hvitt, fra himmelen drysser den glitrende bomull.

En tellurisk, glinsende kabel gir belysning, gangveien snor ved siden av, videre og videre, helt opp til englenes drabantby, med murer av jaspis og gater av gull. De lyriske ordene tilhører av Norges mest underkjente lyrikere – løsgjengerdikteren Hans Aleksander Hansen.

Vakrere går det ikke an å skrive om Drammen. Og hvem har skrevet disse ordene? Drammens omflakkende løsgjengerlyriker Hans Aleksander Hansen.

Moren til Hans Aleksander Hansen var oversortererske på Star Paper Mill. Hun og sønnen bodde i Grønland 42. Huset var et lite murhus ved opplagstomta for plank. Naboene mente det ble vel mye festing i murbygningen, særlig når det hendte at de tømte hjemmebrentapparatet som broren hadde rigget til i kjøkkenet, til hverdags. Han fikk en god venn i tateren Stimer`n.

Det var han som tok ham med til Bikkjestøkke. Der holdt de til. Ikke bare tatere, men også arbeidsledige som spilte kort og de som for lengst hadde gitt opp ønsket om fast arbeid og som spleiset på sprit i buskaset i utkanten av den store sletta på Austad. Der var det mange andre spennende mennesker: Harri`n, Johan Vandringen, Kikken, Jonny, Ludvig Fylla, Slanken, Jumbo og Bonde-Martin. Det var denne Hans Aleksander Hansen, alias Sanger-

I boken Samfunnslære nederst ved bordet skriver han om sitt fengselsopphold i det som i dag er kommunens hovedkvarter:

I bakgården til en av de legendariske tårnbygninga i ”Bruabyen” var det annerledes. Der ringla det i digert knippe, låser ble voldtatt med en stålkoloss: et ukjure av en burnøkkel, stor som duplikaten på Drammens byvåpen.

Som en kompensasjon for de overgrep som byens voktere den gang gjorde mot Sanger-Hans bør en plakett stå på rådhuset, gjerne på ordførerens kontor. For i disse i dag vakre omgivelser lå cellen hvor Sanger-Hans en gang skrev sine vakreste dikt.

Sanger-Hans ble født 26. mars 1911 og døde 3. august 1983.

Det er en gruppe entusiastiske Sanger-Hans-venner som forsøker å få ham på sokkel i byen. Pr i dag har de ikke lyktes med det.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: FRA LP-COVERET BALLADEN OM EN CELLESANGER MED SANGER-HANS` SONORE RØST.