DRAMMEN. Eventyret Strømsgodset IF (SIF) startet med at en guttegjeng i Rødgata bestemte seg for å spille fotball sammen. Fem gutter som gikk i samme klasse på Rødskog skole, spilte seg inn på A-laget da de lå i daværende 4. divisjon. Det var Inge Thun, Tor Alsaker-Nøstdahl, Jarle Stærkeby, Svein Hartz – og Steinar Pettersen.
MINNER OG MENNESKER. - Klassemiljøet var helt unikt, og hele settingen med banen rett utenfor skoleporten og klubbhuset til SIF ved siden av, gjorde at det eneste alternativet vi visste om til skoletida var å spille fotball og bandy å banen, fortalte Steinar Pettersen i boken Idrettshelter fra Buskerud. – Vi hadde ikke tid til å tenke på jenter, la keeperen Inge Thun til.
Steinar Pettersen spilte for Strømsgodset i perioden 1962–1975. Han spilte 6 A-landskamper for Norge. Steinar Pettersen var også en fremragende bandyspiller, og var med på det norske landslaget som tok sølv i VM i Moskva i 1965. I bandy scoret han alle målene i NM-finalen da Strømsgodset slo Sparta 4-0 i 1962. Han var da 16 år gammel. Han vant NM 6 ganger i bandy med Strømsgodset og fikk totalt 29 landskamper.
Den spilleren som kom til å bli selve fyrtårnet på SIF, var Steinar Pettersen. Han hadde noen finter som drev motspillerne til vanvidd, og noen skudd som skremte vettet av landets keepere. På 273 A-lagskamper lagde han hele 219 mål, og i 1970 var han toppscorer i daværende toppdivisjon med 16 mål på 18 runder.
- Det er to høydepunkter i min karriere på SIF som jeg aldri glemmer, fortalte Steinar Pettersen da jeg hadde et 65 års intervju med ham. - Vi ledet 3-0 mot det franske laget Nantes. Etter å ha tapt 5-0 på Marienlyst så vi ingen mulighet til å vinne på bortebane. Og så ledet vi så det suste. Nantes våknet etter hvert, men vi vant fortjent 3-2. Norsk klubbseier på bortebane var en sensasjon den gangen.
- Det har vært mange andre store øyeblikk, også, fortsatte Steinar Pettersen, - jeg glemmer ikke da vi rykket opp fra 2. til 1. divisjon i 1965. Vi spilte mot Raufoss på Gulskogenbanen og vant 2-1, samtidig var vi helt avhengig av at Sandefjord skulle vinne over Aurskog. Alt klaffet og vi rykket opp.
- Det var selvfølgelig helt uforglemmelig å vinne tre cupfinaler. I 1969 spilte vi to finalekamper mot Fredrikstad. I siste kampen var det 2-2 etter ordinær tid, og det ble ekstraomganger. De jeg kanskje husker aller best, var da Torodd Presberg stupte inn utligningsmålet på overtid, og ble liggende bevisstløs inne i buret.
- Det jeg husker best fra min egen innsats, var siste fase i ekstraomgangene da jeg dunket inn 5-3 målet og punkterte kampen.
- Det er noe helt spesielt med cup-finaler. Det er dødskjedelig å tape dem, da er det bedre å bli slått ut tidlig i cupen. Jeg har mange god minner fra SIF-tiden, og mine to dårlige bein, lo Steinar Pettersen.
Dette intervjuet fant sted lenge før det gikk i ball for Strømsgodset, da både trener og ledere forsvant ut over sidelinjen.
Den gangen var Steinar Pettersen optimistisk overfor SIF-fremtiden. - Den er avhengig av de gutta som er tatt ut på laget, sa han, - ikke om det blir ny stadion eller ei. Dessuten er klubben avhengig av de som står bak og bruker penger på laget, som for eksempel krumtappen Atle Kittelsen. Hvis ikke han vil mer, hva gjør man da?
- Om det blir fiasko eller suksess avhenger av hvor mange nye spillere som blir kjøpt inn, sa Steinar Pettersen. - Jeg mener de må hente hele fem etablerte forsterkninger for å kunne stabilisere seg og være med og kjempe i toppen. Er man imidlertid fornøyd med nederste delen av tabellen, kan det kanskje holde med det laget som er i dag. Uansett, jeg håper det nye SIF-eventyret vil vare i mange, mange år.
Sa Steinar Pettersen den gangen...
HØSTEN 1963 – SPENNINGEN VAR LADET
(Utdrag fra jubileumsboka Strømsgodset IF. 100 år. 1907 – 2007)
Spenningen var ladet på Gulskogen høsten 1963. Skulle SIF rykke opp fra 4. til 3. divisjon? SIF vant sin avdeling og møtte Kjellmyra, som vant sin avdeling, i la oss kalle det opprykksfinale. Det startet på Gulskogen med seier 3-1. Nå er det avgjort, mente de fleste. Så enkelt var det ikke.
Kjellmyra var et meget godt lag med bl.a. brødrene Bergesen (Arne senere i Frigg). Returkampen gikk på Flisa en våt og uggen høstdag på regntung bane. Flere hundre reiste fra Gulskogen for å se oppgjøret. De fleste av oss bet negler. Så spennende var det. På Flisa var Kjellmyra bedre enn Strømsgodset. Nedskriveren av disse linjer tør påstå at hvis lagene hadde byttet keeper et kvarters tid, så hadde Kjellmyra rykket opp. I ettertid kan man spøke med at Inge Thun hadde generalprøve på cup-finalen i 1973, da ble det sagt at Inge slo Rosenborg 1-0.
Kjellmyra presset og presset, men SIF hadde også sine tilløp. En gammel SIF-kar sto bak Kjellmyras mål. Han forteller følgende historie: Haavard Bechstrøm fikk ballen alene med keeper på 5-meteren. Jeg så ballen i mål, men så sparket Haavard i bakken så søla skvatt. Da skrek jeg, som vanligvis ikke banner, et bannord som runget. Det utrolige skjedde. Haavard var borti ballen, som ”fløt” mellom bena på keeper og ble liggende like over målstreken. Med begge hender i lommene spjæret jeg regnfrakken i pur glede. Kjellmyra vant 3-2, ett mål for lite.
Laget som spilte det avgjørende ”Kjellmyra-slaget” var: Inge Thun, Trygve Eriksen, Tor Alsaker-Nøstdahl, Steinar Høsøien, Yngvar Hansen, Svein Thun, Rolf Halvorsen, Thorodd Presberg, Steinar Pettersen, Steinar Ruud, Haavard Bechstrøm.
Strømsgodset IFs største seire
10-1 mot Lyn - 1. divisjon (Tippeligaen) i 1968
11-3 mot Lillestrøm - 1. divisjon i 1966
10-2 mot Byåsen i 2000
Det største tapet
0-11 mot Liverpool - i Europacup i 1974 på Anfield Road
Publikumsrekord Marienlyst Stadion
16 687 mot Rosenborg (0-0). 22. mai 1969
Flest tilskuere på SIF-kamp
28 893 mot Aston Villa (2-3) på Villa Park E-cup i 1998
Flest mål
Flest mål har Steinar Pettersen med 220 mål.
Flest landskamper som SIF-spiller, Jostein Flo, 16 kamper/2 mål
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK. Foto også: WWW.GODSET.NO