DRAMMEN. Hauern (1894 – 1934) var medlem i Drafn. For 128 år siden ble en spe liten kar født på Vivelstad i Lier. Han døde for 88 år siden og for 98 år siden vant han tre gullmedaljer under Chamonix-OL. Her skapte Thorleif Haug skihistorie. Fra og med disse seirene ble skisporten tatt på alvor. Svenskene begynte nemlig å trene
THORLEIF HAUGS MINNELØP. 5. februar. Thorleif Haugs Minneløp - Hauern 2022 går første helgen i februar og er seedingrenn til Birken, Vasaloppet og Holmenkollmarsjen. Man velger selv om man vil gå på tid, eller i trimklassen som en del av Thorleif Haug Marsjen. Det er også mulig å gå halve distansen med og uten tidtaking for de som synes 50 km blir for langt.
LES MER OM HAUERN HER.
Thorleif Haug ble som bare guttungen sendt til skogs for å jobbe for føda. Sammen med broren Asbjørn måtte Thorleif Haug hjelpe til å småbruket inne på Årkvisla. Det ga muskler i både ben og armer og og stor utholdenhet. Rundt 1910 begynte han å bli kjent som en talentfull skiløper og fire år etter ble han nummer fire i et B-renn i Holmenkollen og 1916 prøvde han seg for første gang på 50 kilometeren i Kollen. Han fikk en god syvende plass og karrieren var i gang. Det internasjonale gjennombruddet fikk han i Nordiska spelen i Stockholm i 1917.
Vi drammensere er mest glade når vi hører om Thorleif Haus vinnerløp. Her er en historie om et av Hauerns få nederlag. Det var en av Holmenkollens 50-kilometere. Drammenserne hadde som vanlig klokketro på helten. At det var kladdeføre den dagen passet ham ypperlig, det lå an til den femte strake Kollen-seieren.
Drammensere hadde et fast ritual under Hauerns 50-kilometere. Og midt i arbeidstiden akkurat denne torsdagen samlet flere tusen mennesker seg utenfor de av forretningene som har avtale om telefonforbindelse med Holmenkollen. Det endelige resultatet var ventet i 14-14.30-tiden.
Men klokken ett hadde ingen hørt et pip. Mange sto og diskuterer på den tredje og fjerde timen da telefonen kimte: Hauern er nummer fem! Dersom dette stemte var Hauern iskald og beregner løpet, og han la nok inn en drepende sluttspurt, mente de fleste.
Telefonen ringte oftere og oftere. Folk skalv hver gang butikkeieren løfter røret. Det var musestille når de nedslående beskjedene ble lest opp. Spørsmålene tårner seg opp. Har den ømfintlige stortåa til Thorleif hovnet opp igjen, eller er staven brukket? Går han med bare en stav slik han gjorde flere kilometer for to år siden og likevel klarte annenplassen?
Meldingen kom: Hauerns ski er for glatte, så fortsatte det: skiene er for isete.
Det blir stille sorg i Drammen etter klokken tre da sluttresultatet var et faktum. Thorleif endte på niende plass, et kvarter etter vinneren Anton Collin.
Klikkannonse VESTLIA RESORT.
Den mest nærtagende drammenserne mistet matlysten og heiste flagget på halv stang. En av byens kjente personligheter glemte i iveren å overholde betalingsfristen for å innfri et større lån. En sju år gammel gutt stormet gråtende inn på apoteket og hylte ”Nr 9!” til ekspeditøren. Enkelte lå søvnløse i skuffelse og proppet i seg sovepulver den påfølgende natt.
Men Thorleif mistet ikke populariteten i Drammen. Folk skjønte at også han bare var et menneske. Ryktet sa imidlertid at han ville legge opp etter det forsmedelige nederlaget.
To år etter var han olympisk mester tre ganger.
Det siste og største skiåret for Thorleif Haug var nemlig 1924. Det første ski-OL ble arrangert og Hauern var flaggbærer. Han vant begge langrennene og kombinert og avisene skrev: Vi viste verden Vinterveien.
Skikongens Venner ble stiftet i 2014, på 80 års dagen for Thorleif Haugs død 12 desember. Foreningen har som formål å bevare Thorleif Haugs barndomshjem for ettertiden, samt å fremme skikongens og den opprinnelige skisportens minne. Foreningen vil arrangere ulike event i Hauerns navn, som Skileik for barn og ulike kulturarrangementer.
Hauerns høydepunkter
Olympisk mester i 1924 på 18 kilometer, 50 kilometer og kombinert. Han ble nummer fire i hopp. Fikk VM-sølv i 1926, vant kombinert i både Nordiska Spelen og Holmenkollen, vant 50 kilometern i Holmekollen hele seks ganger, fikk ti kongepokaler og Holmenkollmedaljen i 1919.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK OG ARKIV. KILDE: THOR GOTAAS: FØRST I LØYPA. Historien om langrenn i Norge.