DRAMMEN. 8. mai kommer Cirkus Arnardo til Kongsberg og 14. mai til Hokksund. Luktene av popcorn og sukkerspinn, latteren, gleden og det de kaller høy ”wow-faktor” skal i høyeste grad være tilstede, sier Arnardos barnebarn, sirkusdirektør Are Arnardo. Nå er Norges legendariske sirkus, Arnardo på landeveien igjen. For 38 år siden møtte jeg selv legenden himself, Arne Arnardo. Og for 30 år siden døde han. Men sirkuset lever i beste velgående.
MINNER OG MENNESKER. Jeg møtte Arnardo på Lørenskog sykehus i 1983. på sengekanten på rom 312.
Han var 70 år gammel og hadde vært veldig syk. Han ble rammet av hjerneslag under en turne på Otta.
Han ble lam i hele høyre side og mistet taleevnen. Men det var en mann full av humor og livsgnist jeg møtte der på sengekanten.
Men fysioterapeutene så sin ære i å stable ham på beina igjen. Det var en møysommelig affære. Men de lyktes. Det var under det arbeidet jeg møtte Arnardo på sykehuset.
- La ikke dette bli en begravelseshistorie eller et minneord om meg, sa han. - Jeg er fremdeles full av arbeidslyst, pågangsmot og humør. Sykdom skal ikke knekke en gammel sirkushest som meg.
Arnardo holdt på med sirkuset sitt i 12 år til. Da overtok sønnen Arild. Og nå er det barnebarnet Ares tur.
Bildene som følger er fra Arnardosesongen 2025.
Cirkus Arnardo er tilbake med et internasjonalt show der klassiske og moderne artister fyller manesjen for å gi publikum en fantastisk opplevelse.
– Igjen kan vi ønske vårt kjære publikum velkommen til vår forunderlige verden, der hverdagen er satt på vent, og hvor latter og glede kan ta overhånd, sier cirkusdirektør Are Arnardo.
I årets cirkuskortesje har cirkusdirektøren en bagasje fullspekket med glede og opplevelser. En varieté som skaper både latter, forundring og wow-faktor av de helt store.
– Vår oppgave er å glede og imponere, og det skal skje i vårt magiske univers, innenfor våre porter. For et besøk hos oss skal både skape minner og glede for store og små, sier Are, som nå oppsøker sitt publikum med sesong nummer 76 i rekken.
– Vi gleder oss alle sammen til å ta mot vårt publikum og gjøre som bestefar sa; «Den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad», sier Are Arnardo.
Men nå ser stadig flere lyset i enden av tunnelen, og ikke minst at det åpenbarer seg et hav av lyspunkter.
Tilbake til min egen Arnardoopplevelse i 1983.
Arnardo var min barndoms forbudte eventyr. I min lille verden var det ikke lov med kino, fotballkamper, restauranter, teater - og sirkus.
Da jeg første gang lurte meg inn i sirkusteltet, på Marienlyst i Drammen, inn i teltet til selveste Arne "Arnardo" Otto Lorang Andersen, var det som å komme inn i en ny verden, i en fabelverden, inn i et eventyr med lys, glans og intense farger.
Det var klovner, elefanter og hvite hester som virvlet opp sagmuggen. Det var akrobater oppe under teltkuppelen, det var trompetfanfarer og smell fra pisker. Det var svevende damer og gebrokkent norsk.
Det skulle egentlig bli et intervju med gamle minner, moro, latter og eventyrlige historier, sammen med en for meg udødelig legende av en mann.
Men så vrei samtalen seg over til å handle om avholdsmennesket Arnardo.
Jeg har ikke bedre vett enn det jeg har bruk for, og de hjernecellene jeg har, vil jeg ikke drepe med alkohol. Men jeg har ikke vært totalavholdende bestandig.
Min siste brennevinsflaske drakk jeg på en nyttårsfest på Grand hotell for mange år siden. Klokken 23 sa jeg: Nå river jeg i min siste runde.
Jeg bestilte tre flasker champagne og drakk rett fra flasken. Klokken 24 var alle flaskene tomme, og jeg kastet den siste bort over bordet og ryddet det fullstendig. Så ropte jeg: Jeg har ikke smakt alkohol i det nye året.
Det løftet har jeg siden fornyet hvert år. det har spart meg for mange utgifter. Men jeg er ikke fanatiker. Jeg har brennevin i huset for dem som vil ha.
Kan jeg spørre hva slags forhold Arnardo har til religion?
Av frykt for å fornærme noen, tør jeg ikke svare. Presser du meg, svarer jeg at det er bedre å tro på noe enn ikke å tro og så ta feil.
Arnardo tok fem en liten amulett som han rundt hals. – Mitt lykketall er 13, sa han, - det er det eneste jeg tror på.
Er det fordi du startet din sirkuskarriere da du var 13 år?
Jeg opptrådde første gang da jeg var fire år, sa han. – jeg hadde klippet ut noen små figurer av et ukeblad. Med dem laget jeg et dukketeater. Jeg tok ett når i inngangsbillett. Premieren var så spennende at en av de små tilskuerne gjorde i buksen. Vi måtte avbryte forestillingen på grunn av vond lukt.
Hvorfor sirkus, Arnardo?
I 1912, året før jeg ble født gikk mine foreldre til en sigøynerdame for å bli spådd. Hun sa at de ville få en gutt som ville bli berømt over hele Norge. Og spådommen gikk i oppfyllelse, ikke sant?
Joda, for vi vet jo alle at det bare var to konger i dette landet: Kongen og Arnardo?
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: TOR. T. GULLIKSRUD og sirkus Arnardo.