OSLO. Bli med på teaterbesøk i Oslo, til Det Norske Teatret. Suksessmusikalen Eurovisjonar spilles helt frem til 21. oktober. I tillegg er det fest i foajeen 45 minutter før start. Det var ikke et kjedelig øyeblikk sammen med verdens politiske ledere og en hel haug med Eurovisjon-låter - med politisk budskap. VisitDrammen gir forestillingen terningkast 6.
Det er never a dull moment på Det Norske Teatret med forestillingen Europavisjonar, ikke et kjedelig øyeblikk under den tre timer lange forestillingen. Den smalt rett inn i nervesystemet, med en god porsjon latter og tårer, historieskriving, politikere med og uten selvbilde og et utall overraskelser på lur.
På Det Norske Teatret er hele verdenselendigheten samlet på scenen i en forestilling som er skremmende superaktuell og dramatisk tilbakeskuende, med 25 år Europabegivenheter og 16 mer eller mindre kjente Eurovisjon-sanger, hvor det synges og danses gjennom like mange elendighetshøydepunkter. Her er det vindmaskiner, røyk og mye høy lyd, gud bedre hvor gode de fire musikere i kulissene er. Ute på scenen er galgenhumor og dyp tragedie - og mye publikumengasjement.
For her er hele gjengen samlet, Jens Stoltenberg, Terje Røed Larsen og Mona Juul og Angela Merkel, Vladimir Putin, Silvio Berlusconi, Marine Le Pen, Recep Tayyip Erdogan, Boris Johnsen, Donald Trump, Tony Blair og Volodomyr Zelenskyj. Men ikke statsminister Jonas Gahr Støre. Han sitter i salen og får med seg hver minste ting som skjer.
EUROPAVISJONAR
Besøksadresse: Kristian IVs g. 8, 0164 OSLO
Telefon: + 47 22 42 43 44
Av Simen Formo Hay, Oda Radoor og Johan Hveem Maurud.
Regissør: Simen Formo Hay, Johan Hveem Maurud
Skuespillere: Heidi Gjermundsen Broch, Jae Nyamburah, Hallvard Holmen, Ingeborg S. Raustøl, Jon Bleiklie Devik, Natalie Bjerke Roland, Carl Martin Eggesbø, Morten Svartveit, Rafid Arsalan Islam, Pål Christian Eggen, Ellen Birgitte Winther, Gina Bernhoft Gørvell, Kaia Varjord, Hilde Olausson, Amell Basic, Tord Kinge, Gard Skagestad
Band: Benjamin Giørtz, Henrik Lillehaug, Markus Eide Anskau, Jon Fosmark.
Denne forestillingen må da gjøre et sterkt inntrykk på mannen som sitter der på rad 16, statsminister Jonas Gahr Støre? Politikeren som på en annerledes måte fikk med seg konflikter som hadde skjedd siden 1996, enten det var politisk krangling og overgrep, krig og rykter om atomkrig, verre kan det vel nesten ikke bli, krangel fra ytre høyre og langt ut på venstresiden, krigen på Balkan, Oslo-avtalen, den evigvarende krigen mellom Israel og Palestina, dannelsen av EU, og finanskrisen, religiøs terror, droner, Gorbatsjov, og Reagan og Putin og Donald og Orban og le Pen og Brexit og Ukraina og Canada og Grønland og Israel og Palestina, ja en hel verden som brenner.
Europavisjonar er som en slags allegori over Eurovisjon Song Contest, hvor statslederne synger ut sine visjoner om Europa. Utgangspunktet og ideen er 25 Eurovision-låter, som fremføres med fynd og klem og intelligente tekster, og så kan teaterpublikummet stemme over disse visjonene, de sangene de liker best.
Europavisjonar er som en slags allegori over Eurovisjon Song Contest, hvor statslederne synger ut sine visjoner om Europa. Utgangspunktet og ideen er 25 Eurovision-låter, som fremføres med fynd og klem og intelligente tekster, og så kan teaterpublikummet stemme over disse visjonene, de sangene de liker best.
Og i Det ovale rom, kall det gjerne bakrommet, ble det kranglet så fillene føk. I intense samtaler mellom politikere og Donald Trump og Putin, som var i sine uberegnelige ess. Var det fakta eller fri fantasi? Mye av det førstnevnte, kan jeg tenke meg, tolking av uskyldige samtaler som skal ha funnet sted før og etter selve sangkonkurransen, og som i storpolitikkens lys ble kjempedramatiske. Morsomt, hvis man kan kalle det det, men ikke minst, skremmende og dypt alvorlig er det.
Skuespillerne, bare for å peke på et engere utvalg, med Heidi Gjermundsen Broch i spissen, hvilken kapasitet hun er, synger som jeg aldri har hørt dem før, Heidi i rollen som Mikael Garbatsjov, Pål Christian Eggen som Ronald Reagan Ingeborg Sunderhagen Raustøl som Tyrkias Erdovan, Heidi Gjermundsen Broch igjen som Angla Merkel, hun som fikk æren for å ha åpnet opp Tyskland for flyktninger og som ble Europas heltinne. Mens skrekkmannen Vladimir Putin tolket av Pål Christian Eggen under Munchen-konferansen i 2017, som svever opp fra gulvet og på en måte inn i himmelen, mens han synger og Donald Trump, som blir spilt av Natalie Bjerke Roaldn, som møter Zelenskyj spilt av Morten Svartveit og Carl Martin Eggeshø som Tony Blair. Og sånn går det i hurtigtogsfart gjennom de siste 25 årene av Europas historie, med glitter og stas, roboter og hissige dansetrinn, fyrverkeri og maktspill som på en spektakulær måte tar pusten fra publikum.
Låtene kom på rekke og rad. Den italienske vinnerlåten fra 1990, låten til Aserbadsjan i 2021, svenskenes låt fra Sverige fra 2012 og ikke minst Carolas Fångad av en stormvind fra 1991, og det finske bidrag i 2006, eller var det 2023? Ukrainas bidrag er hentet fra deres bidrag i 2021, Storbritannias bidrag i 1996, Portugal i 2017, Island 2020 og en hel haug andre Eurovisjon-vinnere. Fremført av både Angela Merkel, Boris Johnson, Donald Trump og Jens Stoltenberg og Putin og var ikke Arafat med, også? Og innimellom alt annet, fela til Alexander Rybak.
Det var en elendighetsliste som ingen ende ville ta. Alle sangene hadde en ide om å skape håp og forsoning i Europa, men som ble så uforsonlig politisk som politikk kan være.
Hva mener statsministeren på rad 16 om dette, der han satt og trampet takten av de hissige rytmene. Det holdt han for seg selv.
Det er sjelden jeg opplever et så utagerende kraftfullt publikum på Det Norske Teatret som denne kvelden, med høye tilrop, vifting med flagg og paroleplakater, allsang og ville dansetrinn og skuespillere som vandrer fem og tilbake blant publikum. Effektfullt er det. Elektrisk er det. Det er som å være midt i Eurovisjonsalen, på den ordentlige folkefesten. Det var som å være med på en ekte Eurovisjonhappening.
Og i foajeen før forestillingen, dundret både den felespinnende Rybak og Bobbysocks gjennom høytalerne, i ekte utagerende Eurovisjonånd.
Dette er den morsomste politiske musikalske satiren jeg har vært borti. Den er både innful og full av smerte og lite fremtidshåp – og intenst morsom. På en litt forunderlig måte, etter klappsalvene å dømme, vekket både tyranner og ytre høyre mest følelser hos publikum. Eller misforsto jeg?
Jeg tror fordundre meg jeg skjønte meg litt mer av hva som har foregår rundt omkring i verden de siste 25 årene.
Og gud bedre hvilken kvalitet det er på Det Norske Teatrets skuespillere/ sanger, fra toppsjiktet til de som er coming stars. De synger og skuespiller til terningkast langt over terningen.
Jeg opplevde, litt skrått over skulderen, at statsminister Jonas Gahr Støre også trivdes.
Øyvind Risvik
Dette informere Det Norske Teatret om forestillingen Europavisjonar.
Powerdress eller paljettar? I Europavisjonar møtest politikk og Eurovision Song Contest.
Dei lova ein Eurovision-finale på Hovudscenen kvar kveld – og for ein finale dei har laga! Simen Formo Hay, Johan Hveem Maurud og Oda Radoor har skapt ei vill, leiken og skarp musikktevling mellom Europas statsleiarar frå murens fall og fram til i dag. Tony Blair, Boris Jeltsin, NATO, EU, Recep Tayyip Erdoğan, Marine Le Pen og mange fleire gir deg sine visjonar pakka inn i raffe rytmar, funklande paljettar og deilige dansenummer. Glasnost, 90-åras marknadsliberalisme, finanskrise, flyktningkrise, krig og fred. Alt presentert i eit energisk show, gjennom musikknummer med song, dans, triks og overdådige kostyme! I Europavisjonar er nemleg blodig alvor blanda med vindmaskiner, scenerøyk og paljettar.
Det blir show!
I ei forrykande førsteakt står spektakulære sceneshow i kø for å overtyde publikum om kven som har den beste visjonen for Europa. Høgdepunkt frå europeisk politisk og økonomisk historie knivar om førsteplassen i dette originale kappløpet om publikums gunst. For det er publikum som avgjer kva for visjon som skal vinne.
Om du er ESC-fan, politisk nerd, teaterentusiast eller berre ute etter ein litt annleis og underhaldande kveld, er Hovudscenen på Det Norske Teatret eit varmt tips i vintermørkeret.