MODUM. Møt Blaafarveværkets dronning, Tone Sinding Steinsvik, som fyller 85 år i dag, 23. september 2026. Gratulerer med dagen, Tone. Jeg vet ikke om noen annen 85-åring som er så sprell levende som Tone. Her er hennes vakre og gripende kjærlighetshistorie sammen med Kjell Rasmus.
Bilde: Tone Sinding Steinsvik.
BLAAFARVEVÆRKET. Tone og Kjell Rasmus vakre og gripende kjærlighetshistorie: Kjell dyttet meg ut på dypt vann og lærte meg å svømme.
Årets utstilling på Blaafarveværket: «Jubileumsutstillingen – Norske høydepunkter fra Kode Bergen på Blaafarveværket» er en innholdsrik utstilling med malerier fra et bredt spekter av norske kunstnere fra gullalderen. Kjente navn som Edvard Munch, Christian Krohg, Harriet Backer, J.C. Dahl, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold er rikt representert, i en uforglemmelig utstilling som byr på overraskelser. Utstillingen avsluttes 4. oktober. www.blaa.no.
Bilde: Kjell Rasmus Steinsvik (1933 - 2000).
Et møte med Tone Sinding Steinsvik glemmer du aldre. Det bærer du med deg resten av livet. Forholdet til mannen Kjell var av annerledesslaget. Men likevel spennende, varmt og full av kjærlighet, fortalte hun.
Da Kjell Rasmus i 1959 fikk OK fra Kongen i statstråd om å kunne gifte seg med sin Tone, ble han også forelsket i i de vakre bindingsverkshusene på Modum Blaafarveværk. Dette ville han bevare. I 1970 ble stiftelsen Modum Blaafarveværk opprettet og åtte år etter var den første kunstutstillingen, med Christian Skredsvig som hovedattraksjon.
Mannen bak oppbyggingen av museet Modum Blaafarveværk ble bare 67 år. – Han var et enestående og merkelig menneske, sa Tone Sinding Steinsvik. – Han hadde et intellekt som det ikke var så mange av i Norge, han kalte seg «Modums siste bergmann» og hadde en enorm kraft og var et intenst samfunnsmenneske.
Bilde: Tone Sinding Steinsvik er dronningen av Blaafarveværket. Foto: Øyvind Risvik.
- Jeg var så på etterskudd da han døde, fortsatte hun når hun tenkte tilbake på dødsfallet. - Han hadde vært syk i flere måneder og kjempet en voldsom kamp mot kreftsykdommen. Han hadde det så vondt. Selv klarte jeg ikke konsentrere meg. Det var en uhyre komplisert tid.
- Når jeg hadde besøk av utenlandske gjester som krevde full oppmerksomhet, lå Kjell hjemme i sengen og ventet på meg, og jeg tenkte på ham, uroet meg og var konstant bekymret. Jeg er glad han slapp det siste nedverdigende året, at han skulle leve og lide ett eller to år til, var uutholdelig.
Bilde: Kjell Rasmus Steinsvik og Tome Sinding Steinsvik. Foto: Øyvind Risvik.
- Er jeg kynisk? spør jeg meg. Det siste han ville gi slipp på var sitt intellekt. Når han tok morfin forstyrret det hjernen, slik at han ikke en gang kunne lese en kriminalroman. Det siste han ville gi slipp på var tanken. Siste dagen han levde, ville han jeg skulle kjøpe en god krimbok. Han satt i sengen og lot som han leste, men han fikk ikke innholdet inn i hodet. Det var det verste ved hans sykdom på slutten, det at han ikke kunne ivareta sitt intellekt.
- Jeg tenkte aldri på meg selv da Kjell døde, fortalte Tone Sinding Steinsvik. - Jeg var mer bekymret for Blaafarveværket enn meg selv. Hvordan skulle jeg klare å formidle hans død til de ansatte? De fleste hadde jo jobbet sammen med ham i både 20 og 30 år. Jeg måtte fortelle det på en slik måte at Blaafarveværket ikke sluttet å fungere. Jeg måtte vise trygghet overfor de nærmeste på arbeidsplassen.
I begravelsen holdt Tone Sinding Steinsvik en gripende minnetale i Glasshytten på Blaafarveværket. - Her ønsket jeg å skape optimisme, se fremover og skape trygghet for at dette skulle gå bra. Jeg skulle kjøre stedet i de samme spor som vi hadde trukket opp og som jeg kunne. Med Kjell på laget gjennom så mange år, var jeg klar over at listen ble lagt høyt.
- De ansatte var klar over at det ville bli en slik utgang, men for dem var det også et sjokk. Han hadde jo funnet på alt sammen. Han var gründeren og samlingspunktet. Samtidig må jeg innrømme at han var en umulig mann, han var langt fra et A4-menneske og det var ikke alltid lett å forholde seg til ham. Men de ansatte hadde lært seg at det var et bankende hjerte bak hans brå uttrykksform. De visste også at alt han påpekte egentlig var riktig.
- Han kunne ikke lede i det hele tatt, smilte Tone Sinding Steinsvik forsiktig. - Det var ikke der han hadde sin styrke. Samtidig bygde han meg opp i ekteskapet og dyttet meg ut på dypt vann og lærte meg å legge på svøm.
ØYVIND RISVIK