OSLO. Bli med på teaterbesøk til Oslo og se Det Norske Teatrets tolkning av Cabaret, en musikal som i all sin realisme vil stå seg i mange mange år, gjerne inn til evig tid. Vi ser Cabaret gjerne om og om igjen. Det er skuespillerkunst av internasjonalt format.

CABARET. Tilropene er mange og jubelen står i taket gjennom hele forestillingen. Cabaret er en musikal som samler generasjonene. Det var hujing og tilrop gjennom hele forestillingen og de gråhårete blant publikum tillot jammen meg å huje med.

Regi: Kjersti Horn
Musikkansvarlig: Svenn Erik Kristoffersen.
Med: Sara Khorami, Frank Kjosås, Emil Johnsen, Gjertrud Jynge, Lasse Kolsrud og Ellen Birgitte Winther m.fl.
Med manus av Joe Masteroff, musikk av John Kander og sangtekster av Fred Ebb.
Siste forestilling 28. januar 2027.
Foto: Fin Serck-Hanssen.

Jeg glemmer ikke Kari Simonsen som nattklubbsangeren Sally Bowles i Oslo Nye Teaters suksessforestilling Cabaret så langt tilbake som i 1968, med Toralv Maurstad som konferansieren, Per Theodor Haugen som Clifford Bradshaw og Wenche Foss som Fräulein Schneider.
Over tretti år etter vendte Kari Simonsen tilbake til Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret i rollen som pensjonatvertinnen Fräulein Schneider.

Og ikke å forglemme Bob Fosses Oscarvinnende Cabaret med Liza Minelli hovedrollen. Filmen fikk flere Oscar om jeg ikke husker feil. Fremdeles går Cabaret for fulle hus på Playhouse Theatre i London.
Jeg fristes til å hevde at Det Norske Teatrets Cabaret anno 2026 med Sara Khorami i spissen, som den ulykkelige og sjarmerende prostituerte Sally Bowles, overgår tidligere norske Cabaret-forestillinger. Med samme Sara Khorami, som til slutt synger Cabaret-klassikeren Livet er cabaret og våkner opp på et toalett, ja da er den enkel, symbolikken og den alvorlige realisme, den er viktigere, mer påtrengende enn den forførende kabareten. Dette er plutselig ikke underholdning fra et tysk nattklubb, dette er livets alvor. Verden går i dass og nazismen er på fremmarsj.

Wilkommen, bienvenue, welcome! Kom som du er og vær som du er, starter forestillingen med. Vi er på besøk i Kit Kat Klub i 30-årenes Berlin, her kan du glemme alt som foregår der ute i verden. Helt til altså nazistenes overtar makten i Tyskland.
Cabaret, med noen av de beste skuespillerne og danserne på Det Norske Teatret, gjennomfører en musikal, en kraftprestasjon de kan være stolt av, med en nærhet som imponerer, og Preben Hodneland i hvit boa og sølvkjole, som bærer hele forestillingen med sin slue nærhet, og som spiller på alle de strengene bare han kan, som den følsomme og kyniske og den myke og omsorgsfulle konferansieren. Han takler de fleste stemninger den karen.

Det er blitt en Cabaret som er proppfull av musikk og sceneinnlevelse, for ikke å glemme danserne og bandet som er plassert bak på scenen. De fyller hele forestillingen med swingende toner og utrolige bevegelser.
Og nok en gang bruker regissøren, og teatersjefen, Kjersti Horn, store skjermer for å komme tett på og fange opp flere scener av gangen. Her er det den avstumpede prostituerte Fraulein Kosts, spilt av Birgitte Winther, tårer og fortvilelse tett på, her er glede og latter og ikke så rent lite flørting med publikum. Det er Gjertrud Jynge Fraulein Schneider spesialist på, flørtingen, ikledd gammel festkjole og hårnett som forsøker å skjule vulgære rosafargede krøller, og den unge fortumla forfatteren, spilt av Emil Johnsen, finner frem til det mest usjarmerende i seg og Frank Kjosås som de uspiselige nazisten.
All ære til to fotografer som fulgte hver minste scene og bevegelse, det var nesten som vi fikk Cabaret midt i fanget.

Tilropene fra salen er mange og jubelen står i taket gjennom hele forestillingen. Cabaret er en musikal som samler generasjonene. Det var hujing og tilrop så lenge Cabaret er på scenen, og de gråhårete blant publikum tillot jammen meg å huje med.
Oslo dynges ned av musikaler, hvert teater har sin oppsetning. Men ingen av dem slår Det Norske Teatrets genuine, profesjonelle og deltagende Cabaret. Gratulerer med en stor seier. I Europas storbyer går musikaler over mange år. Det kan Cabaret trygt gjøre i Oslo, også.

Dagsavisens Mode Steinkjer skreiv at stykket «sitter som en knyttneve i magen».
Per Christian Selmer-Andersen i Aftenposten mener musikalen er blitt «spektakulær» – og at den dundrer i hodet hans to døgn etter teppefall.
Mariken Løvstad i Klassekampen slår fast at forestillingen er «brennende aktuell».
Kjersti Juul i Vårt Land var ikke snauere enn at hun klinker til med at det er «en av årets sterkeste teateropplevelser».
Morgenbladets Johanne Elster Hanson topper det hele med å skrive om «Jens Kihls glimrende oversettelse».
TEKST: ØYVIND RISVIK.
FLERE BILDER FRA CABARET.






