DRAMMEN. På facebook kommer glassblåserlegenden Kari Ulleberg i Drammen med en sjokkerende melding: It’s time… en ufattelig fin og spennende reise er snart over… 1. juli 2022 stenger vi dørene i Glasshytta vår på Union – og snipp, snapp, snute så er det eventyret ute…
MINNER OG MENNESKER. Et liv med arbeidslyst, skaperglede, virketrang og stor arbeidskapasitet. Sorger og gleder – det har det også vært, i rikt monn, skriver Kari Ulleberg og Maud Forsblad.
- Vi er ikke noen pingler, men de to siste årene har vært en seig oppoverbakke, og i overkant slitsomt for to godt voksne damer.
- 1. juli 2022 stenger vi dørene i Glasshytta vår på Union – og snipp, snapp, snute så er det eventyret ute…
Det er en tid for alt… og takknemligheten skinner i livene våre – nå skal vi finne veien videre!
Jeg har hatt gleden av å treffe Kari Ulleberg en rekke ganger. Men for et par dager siden kom skuffelsen og sjokket. Hun og kollegaen Maud Forsblad legger ned driften av den populære Glasshytta på Union, det som skal være Drammens bankende kulturhjerte.
Glassblåsing er en gammel og fascinerende kunst. En kunst som få kjenner, men som pandemien «tok livet av», og som Drammen kanskje ikke verdsatte nok. I Glasshytta til Kari Ulleberg og kompanjongen Maud Forsblad fikk besøkende mange flotte opplevelser. Ved inngangen var det en spennende og fargerik utstilling av arbeidene. Det var som å komme inn i en eventyrverden.
Lenger inn i verkstedet kunne vi følge prosessen fra den første hvitglødende glassmassen til ferdig glass. Det ble blåst og pustet. Det ble tryllet med fargeløse glassklumper. Fra enden på lange stenger sprang vakre og fargerike glass ut, mens svetten haglet foran varme glassovner, og kunder sto og kikker nysgjerrig på dette spennende «eventyret» som utspilte seg foran dem.
Nå er det ikke glass i Glasshytta lenger. Glassblåserlegende Kari Ulleberg har lukket døren til arbeidsplassen sin for godt.
- Det er viktig å gi en liten historie, fortalte Kari Ulleberg sist gang jeg intervjuet henne, - jeg forsøker å dele tanken jeg har om hvorfor det betyr så mye for meg å lage gjenstander av glass. Jeg vil fortelle at selv om dette er en måte å leve på, så er det et yrke som krever respekt. Glassblåsing er en kunnskaps- og erfaringsbasert yrke.
- Jeg er nødt til å by på meg selv. Gi tilleggsopplevelser som lukten av tre, av former, av den varme ovnen, av mennesker i stor aktivitet. Vi selger en stemning og mye av oss selv. Ikke bare glass.
- Min store glede er å skape funksjonelle ting, fortsatte Kari Ulleberg. - Det er så mange ting som skal klaffe. Det skal bli rette glass, med sterke nok føtter, med god ballanse, de skal være gode å ta i og gode og holde i. Er glasset som det skal og bør være, vil fingrene finne et naturlig sted å holde.
- Jeg liker at de tingene jeg lager er til glede i andre menneskers hverdag. Min hverdag er en evig kamp for å stramme opp og forenkle former og fargebruk. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger ikke. Jeg blåser også glass selv og har stor glede av det. Ingen er uberørte av møtet med denne varme sirupen – et spennende og forførende og et helvetes materiale, alt på en gang. Ikke kan jeg noe annet, og ikke vil jeg noe annet. Kanskje blir det som venner sier: deg må vi antageligvis bære ut av verkstedet med beina først. Det synes jeg i grunnen er en ganske god tanke.
Før Kari Ulleberg la sin virksomhet til Drammen, drev hun den berømte Glasshytta på Berger utenfor Svelvik sammen med Maud Forsblad. Dette verkstedet som det gikk gjetord om over hele landet, ble lagt ned for flere år siden. - Men glasset maste og maste, fortalte hun, - og dermed startet jeg opp på nytt.
Glasshytta til Kari lå på Union Brygge i Drammen. Med panoramautsikt mot Papirbredden og Union Brygge. I de gamle lokalene til Brodahls Gummivarefabrikk, og hele 200 luftige kvadratmeter. Pluss et stort bord med mange nye ting på tegneblokken.
Bedriftsgaver er et av Kari Ullebergs viktigste satsningsområder. - Det er vanskelig å lage en bedriftsgave, sa hun. - Den skal passe til så mange forskjellige mennesker, som har svært ulike hjem og kulturell bakgrunn. En viktig oppgave til formgiveren er å «ta tiden på pulsen» og gi form til nye kolleksjoner som særpreger den profilen som passer de målene som firmaet har satt seg, og ikke minst, med filosofien til firmaet.
Trøsten er at Kari Ulleberg ikke har slått igjen døren for godt. Hun og kollega Maud sier: Det er en tid for alt… og takknemligheten skinner i livene våre – nå skal vi finne veien videre!
Kari Ullebergs liv som glasskunstner
Kari Ulleberg er utdannet ved Orrefors Glasskola i Sverige. Hun har vært designer på Hadeland Glassverk og skapte blant annet seriene ”Vivaldi”, ”Krokus” og ”Biriserien”. Fra 1982 til 2003 drev hun Glasshytta på Berger sammen med Maud Forsblad. I tillegg har hun tegnet en rekke glass for bedrifter, blant annet Vinmonopolet. Hun har også vært med på å utforme Hadeland Glassverks fagopplæringsprogram, og vært med på å skrive boken Glass, en lærebok i glasshåndverkerfaget. Hun har hatt en rekke kollektivutstillinger: Nordisk Glass i København og Reykjavik, Exhibition og Glas Craft samt NIKI Contemporary Art i Japan, ”Så hever vi glasset” i Kunstindustrimuseet i Oslo, i Galleri JMS. to utstillinger i München og på Soli Brug i Greåker. Separatutstillinger har hun blant annet hatt under Festspillene i Harstad, i JMS i Oslo, Glasgalleri Lafontain i Saarbrücken og ”Glasfaberiquernes Skaal” i Norsk Bergverksmuseum. Hun er innkjøp av Norsk kulturråd fire ganger, av Nationalmuseet for Kunst, Norges Ambassade i Berlin og Buskerud Fylkeskommune, og hun har fått den internasjonale prisen Der Bayericher Staatspreis.
Til glede
Jeg liker tanken på at glassene jeg lager er til glede i andre menneskers hverdag. Kari Ulleberg.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG GLASSHYTTA.