DRAMMEN. Drammens Museum 23. februar – 6. august. Opplev utstillingen Levende landskap på Drammens Museum, som er kuratert av kunsthistoriker Per Bjarne Boym, og som gjør deg kjent med maleren Thorvald Erichsen. Malerier som er «de minst utspekulerte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst».
LEVENDE LANDSKAP. Thorvald Erichsen sa at han malte med lengselen som sin drivkraft, skriver Mina Pahle Bjerke i NRKs omtale av Thorvald Erichsens bilder. Hans opprinnelige drøm var å bli pianist. Men selv om han valgte bort klaveret til fordel for kunsten, bar han med seg det musikalske i maleriet, i måten han spilte ut sine maleriske fargeklanger, harmonier og dissonanser. Han malte på begynnelsen av 1900-tallet og tilhørte kretsen rundt Henrik Sørensen.
Nå kan du oppleve Thorvald Erichsens malerier i utstillingen Levende landskap. Thorvald Erichsen maleri 1920 – 1939.
Drammens Museum
Thorvald Erichsens maleri 1920-1939
23. FEBRUAR 2023 – 6. AUGUST 2023
Thorvald Erichsen (født 18. juli 1868 i Trondheim, død 23. desember 1939 i Oslo) var en norsk maler. Han studerte rettsvitenskap fra 1886, men avbrøt studiene og begynte på Bergsliens malerskole, samtidig som han var elev ved Kunst- og håndverksskolen. Han debuterte 1891 med bildet «Høststemning».
Omkring 1900 gjør et sterkt omslag seg gjeldende i hans kunst, som fra da av preges av en sterk interesse for farge, som han rendyrker i tydelig opposisjon mot den naturalisme, som hadde hersket i den foregående perioden. Sammen med Oluf Wold-Torne sto han fra da av som en av førerne i tidens moderne norske malerkunst
En samling av Thorvald Erichsens bilder finnes i Holmsbu billedgalleri. Galleriet er hovedsakelig viet til Henrik Sørensens bilder, men har også verk av Erichsen og Oluf Wold-Thorne.
Thorvald Erichsen kom til Holmsbu for første gang i 1911, forteller kunsthistorikeren Per Bjarne Boym i katalogen Levende Landskap, Thorvald Erichsen maleri 1920 – 1939. Han hadde i 1986 et forskningsstipend med Thorvald Erichsens kunst som tema, og kan sin Erichsen. Siden den gang har han arbeidet med å skape en oversikt over Thorvald Erichsens totale produksjon.
Per Bjarne Boym fortsetter: Hans venner og kollegaer Kris Laache Wold-Torne (1867 – 1946) og Oluf Wold-Torne (1867 – 1919) hadde slått seg ned for noen sommermåneder med datteren Ragna. Oluf for å male. Kris også for å bli «sterk og frisk». Erichsen kommer i august og finner stedet egnet for å male, men har ingen anelse om hva stedet kommer til å bety for hans kunst. Fra 1913 er han imidlertid jevnlig på Holmsbu nesten hver sommer fram til og med hans siste leveår, 1939.
Før Oluf døde i mars 1919, hadde Kris og Oluf Wold-Torne kjøpt tomt i Holmsbu. Og Oluf hadde tegnet hus. Sommeren 1919 skriver Erichsen at han etablerte seg i Holmsbu for Kris og Ragna sin skyld. Huset er under bygging, og Kris synes det er vanskelig å være alene, ifølge Erichsen. Wold-Tornes hus blir etter dette hans faste sommersted i Holmsbu et stadig mer populært sted for sommerturistene. Erichsen opplevde dette som veldig forstyrrende på de stedene han tidligere har malt. Han søker etter hvert nye punkt i Holmsbu der han kan male mer uforstyrret.
Landskapet hadde ingen dominerende stilling i maleriet til de moderne kunstnerne i Europa i perioden mellom de to verdenskrigene, annet enn som en arena for mennesker og arkitektur. Men hos Thorvald Erichsen blir det «rene» landskapet hans hovedbeskjeftigelse de siste 20 han lever.
Det er en moden og merittert kunstner som produserer disse verkene. I 1931 beskriver kollegaen Alf Rolfsen det slik:
«… han kunde male. … Det var som om han ved sitt pågående studium av naturen og kunsten, ved den hårdnakkede gjennemarbeidelse av sin begavelse hadde frigjort en makt i sig som liksom sto på siden av ham selv, en makt som han ikke engang bestandig kunde fullt ut forstå, men som han måtte adlyde. Således kom denne til ytterst reserverte personlighet til å frembringe de minst utspekule (1907-1994). rte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst.»
Utstillingen som er kuratert av kunsthistoriker Per Bjarne Boym skaper en mulighet for å bli nærmere kjent med denne siden av Erichsens kunst. Og gir dermed materiale for en direkte konfrontasjon med de malerier som Rolfsen beskriver som «de minst utspekulerte, de mest umiddelbart henførte billeder i moderne norsk kunst». Er den sene Erichsens maleri utelukkende historisk interessante, eller er hans landskapsmaleri fortsatt levende kunst? Og i så fall, i hvilke retninger fører opplevelser, oppfatninger og beskrivelser av disse maleriene oss i dag?
ØYVIND RISVIK